Furutun-debatten har handlet om prinsipper, mange momenter har ikke kommet frem

– De som protesterer høyest og har de sterkeste prinsippene kan ikke være sikre på at de taler på vegne av alle familiene, heter det i Rekdalsbakkens innlegg.

– De som protesterer høyest og har de sterkeste prinsippene kan ikke være sikre på at de taler på vegne av alle familiene, heter det i Rekdalsbakkens innlegg. Foto:

Av

– Et avlastningssenter kan være positivt for integrering. De som protesterer høyest og har de sterkeste prinsippene  kan ikke være sikre på at de taler på vegne av alle familiene, skriver Liv Rekdalsbakken.

DEL

Leserbrev

Jeg har med interesse lest den harde kritikken mot kommunen etter kjøp av Furutun, som etter planen skal brukes til avlastningsplasser for funksjonshemmede. Det er få som har skrevet til støtte for prosjektet. Denne prosessen har beveget seg bort fra det praktiske og funksjonelle til prinsipper og dekreter presentert blant annet av diskrimineringsombudet. Det er derfor mange momenter som ikke har komment frem. Det at Furutun en gang var en institusjon vil nok ikke plage de som ikke har hatt et forhold til denne, dvs. oss historieløse.

Jeg tenker meg to scenarioer.

Alternativ 1: Et par har fått et sterkt funksjonshemmet barn. De får vite at det i Fredrikstad heldigvis finnes et godt senter for avlastning.

Alternativ 2: Et par har fått et sterkt funksjonshemmet barn. Dessverre er det ikke noe klart avlastningstilbud. Det vi hadde planlagt ble nedstemt av brukerorganisasjoner med henvisning til menneskerettighetene. Etter en tid vil vi nok ha noe klart et sted.

Nå kan det første gi bedre muligheter for barnet kan bli boende i hjemmet i flere år og derved være mer integrert i familie og nærområdet.

I mange år har det vært slik at funksjonshemmede familier har ført sin personlige kamp for tilbud og avlastning med varierende resultat. Vi må gjøre det bedre i i 2020. Vi må sørge for at det finnes et senter, et fast tilbud med kvalifisert personale.

Det er klart forskjellige behov for tilbud til en multifunksjonshemmet med sansetap, et urolig barn med autisme og en med fysisk funksjonshemming. Dette bør det være rom for på Furutun på grunn av størrelsen og omgivelsene. Her bør de forskjellige gruppene bidra med konstruktive innspill.

Dette vil heller ikke være til hinder for at noen kan jobbe for andre typer tilbud til sitt barn. Ordføreren har presisert at tilbudet gjelder avlastning og ikke permanent bolig.

Mange av disse barna trenger personale med høy kompetanse og mulighet for kvalitetssikring. De som protesterer høyest og har de sterkeste prinsippene kan ikke være sikre på at de taler på vegne av alle familiene. Jeg syns derfor at det er svært uheldig om denne motstanden og den negative holdningen skal forsinke / hindre oppbygging av et slikt tilbud. Det må også komme en overordnet beslutning da det er så mange ideologiske strømninger i organisasjonene.

Integrering av funksjonshemmede i samfunnet har kommet i gang, men har kommet svært kort. Det er ikke bare et offentlig ansvar. Hvis vi tenker oss at vi spør 100 tilfeldige personer på gata om hvor mange ganger i løpet av året de har invitert en funksjonshemmet person på middag er jeg redd for at svaret blir at det er svært få. Hvis man spør en arbeidsgiver om når hun sist ansatte en person med funksjonshemming blir det sannsynligvis enda færre. Om vi teller opp hvor mange kulturtilbud det finnes for utviklingshemmede er det heller ikke mange.

Kommunen har ansvar for bolig, avlastning og noe sysselsetting. For aspekter som gjelder deltagelse i samfunnet ellers må andre bidra.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags