Målet til Fremskrittspartiet med å danne flertall for ny domstolstruktur er å øke kvaliteten på domstolene, samt bedre rettssikkerhet for den enkelte. Derfor er dette godt nytt for norske domstoler og for rettssikkerheten i Norge. Denne reformen vil gi oss sterkere fagmiljøer og en mye smartere bruk av ressursene. Dessuten gjør vi dette uten at bemanningen i distriktene reduseres, og uten at en eneste lokal domstol legges ned!

Vi måtte ha en reform for å kunne være trygge på at rettsikkerheten skal være like god i hele landet fremover. Behovet for reformen kommer av økt krav til spesialisering, samt at saksmengde er skjevt fordelt. Både Riksrevisjonen og Domstolkommisjonen har dokumentert at store domstoler ofte har stort sakstilfang pr dommer og ofte lange køer, mens mindre domstoler gjennomgående har mye ledig kapasitet som ikke utnyttes godt nok. Med andre ord; ressursene utnyttes ikke godt med dagens struktur.

Dokumentasjonen har vært solid, og behovet for å reformere domstolene har vist seg å være utvilsom. I prosessen mot en enighet har vi lyttet til både fagfolk, ansatte, fagforeninger, lokalpolitikere og alle som ellers har hatt synspunkter og innspill. Det har vært avgjørende for å utforme en domstolstruktur for fremtiden hvor hovedmålet er å sikre alle i Norge god rettsikkerhet.

Fremskrittspartiet fikk til enigheten med regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre etter tøffe og lange forhandlinger. Det var overhodet ikke selvsagt at Frp skulle danne flertall i denne saken. Vi skulle ha klare gjennomslag som vi mente var essensielle for å opprettholde og sikre høy kvalitet og rettsikkerhet i alle domstoler. Det klarte vi. Blant hovedkravene vi ikke rikket oss på, var at ingen lokale domstoler, eller såkalte rettssteder, skulle legges ned. Alle skal ha trygge og rettferdige domstoler uavhengig av hvor man bor. At rettsikkerheten må være like god i alle hjørner av landet, har vært et grunnleggende prinsipp for Frp.

Avtalen Frp har forhandlet frem sikrer at både lokale domstoler og bemanning skal bestå. Det innebærer blant annet at vi nå lovfester at det er Stortinget som skal bestemme om rettskretser skal endres eller ikke. Dette er i praksis en styrking av demokratiet, hvor vi tar makten fra byråkratene og regjeringen og overlater den til Stortingets diskresjon. I fremtiden vil ingen domstoler kunne legges ned, uten at Stortinget vil det. Dette avfeier derfor alle anklager om at dette skal være en «sentraliseringsreform».

Debatten de siste månedene har vært preget av alvorlige anklager og mange upresise og rett ut beviselig gale påstander. Spesielt har Senterpartiet vært svært vokale i denne saken og har kommet med en rekke uttalelser som har gjort det vanskelig for folk flest å vite hva de skal tro. At Senterpartiet er motstandere av reformen er en ærlig sak. Det som ikke er ærlig, er mange av de påstandene, merkelappene og falske anklagene de har kommet med.

For konklusjonen av Frps forhandlinger er at ingen lokale domstoler legges ned, bemanningen landet rundt består, spesialiseringen og fagmiljøene i distriktene blir sterkere, og rettsikkerheten til alle overalt i landet blir bedre. Senterpartiet kaller dette for «sniknedleggelse» og «rasering av domstolene». Jeg mener det blir for dumt, og det tror jeg folk flest også nå vil forstå.