Menneskerettighetene og norske lover garanterer innbyggernes frihet. Det er imidlertid ikke alle som kan nyte den. Abida Raja forteller i boken «Frihetens øyeblikk», om sin livslange kamp mot vold og press fra familien og miljøet rundt. Shabana Rehman er en annen som med stort personlig mot, i en årrekke, fokuserte på kontroll i den private sfære. Over hele landet, også i Østfold, finnes kvinner som lever med press fra sine nærmeste og som vil frigjøre seg.

Negativ sosial kontroll brukes når noen systematisk blir presset, ført oppsyn med, truet eller utsatt for vold, for at de skal leve i tråd med familiens eller gruppens normer. Slik begrensning av livsutfoldelse skjer i flere miljøer, også i lukkede kristne trossamfunn. De siste årene har bekymringen økt for kontroll i enkelte minoritetsmiljøer som er knyttet til æreskultur, patriarkalske normer og konservativ religiøsitet.

Negativ sosial kontroll er helsefarlig. I kjølvannet følger ensomhet, depresjon, skamfølelse og traumer. Ekstreme former som utestengelse, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, eller å bli etterlatt i utlandet, har svært alvorlige konsekvenser. Myndighetene har styrket politikken på feltet, noe handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-24)» illustrerer.

Kvinner som har frigjort seg må lyttes til. Og så må de støttes, alle de som står midt i kampen på sine private hjemmebaner.

Det søkes også å få oversikt over omfanget. Ofte forskes det på de unge. Studier viser at ungdom med innvandrerbakgrunn oftere enn andre unge utsettes for kontroll, særlig når det gjelder seksualitet og parforhold. Deres rett til å ta egne valg blir ikke respektert. Én av ti er redde for å bli etterlatt i utlandet.

Sosial kontroll er komplekst og det er ikke alltid åpenbart hvor «omsorgen» slutter og kontrollen begynner. Kompleksiteten fordrer varierte virkemidler. En gruppe som kan bidra, er kvinner som har klart å frigjøre seg. De vet hvor skoen trykker og har nettverk. Ved å nå ut til sine medsøstre, når de også ut til de unge.

Konservative kjønnsrollemønstre

Vi i Menneskerettighetsakademiet har møtt mange kvinner som er opptatt av negativ sosial kontroll, enten de selv er rammet, kjenner andre som er det, eller har engasjement for kvinners og barns rettigheter. Med bakgrunner fra Eritrea, Somalia, Pakistan, Afghanistan, Iran, Syria, Polen og andre land, er de en mangfoldig gruppe.

Noen er nyankomne flyktninger, mens andre har bodd lenge i Norge – kanskje hele livet. Mange er topp utdannet, mens andre har lite eller ingen skolegang. På workshops formidler vi opplæringsmetoder slik at de kan lede samtalegrupper om menneskerettigheter og sosial kontroll i egne miljøer.

Mange av kvinnene forteller om presset fra omgivelsene. Om kjønnsrollemønstre som gir menn makt og frihet, mens kvinnene må tilpasse seg. Enkelte strever med hodeplagg de ikke tør ta av, og søndagsmesser eller fredagsbønner de ikke vil gå på. Noen forteller om vold, andre at de føler seg overvåket. En del kjenner på skyld og skam. Barndommens kollektive oppdragelse sitter i.

Hvis de gjør annerledes enn forventet, kan trusler, rykter og mer kontroll, bli konsekvensen. Enkelte klarer ikke å stå imot presset, men føyer seg. Sakte, men sikkert undertrykker de egne følelser, overtar miljøets oppfatninger og viderefører kontrollen til egne barn. Bevisstgjøring samt støtte fra storsamfunnet, må til for å bryte den onde sirkelen.

Frigjøringens spydspisser

Kvinner som har frigjort seg har et potensial for å bevisstgjøre sine medsøstre. For mange har frigjøringen skjedd i det stille. For hvert skritt er mer frihet, styrke og kunnskap vunnet for dem selv og barna. Hele familien påvirkes når kvinnene tar til motmæle i det private rom. Mange blir respektert og bedre relasjoner utvikles.

Disse kvinnene er frigjørere og brobyggere. Mange er godt integrerte med arbeid og engasjement. Med sin opprinnelseskultur i bagasjen, men med bena godt plantet i storsamfunnet, har de unike erfaringer. Med kunnskap om menneskerettigheter, kan de bli frihetens spydspisser på grasrota.

Et virkemiddel er å lede samtalegrupper i nærmiljøet. For når rommet er trygt, skjer den viktige dialogen. Hva betyr frihet og menneskerettigheter for meg? Hvor på veien blir trygg omsorg til negativ sosial kontroll? Kultur, tradisjon og religion som bryter med lov og rett, settes under lupen. Den historiske kvinnekampen synliggjøres. For friheten i Norge har ikke kommet gratis.

Dagens kvinner står på skuldrene til sine formødre. I dag inkluderer formødrene mange med minoritetsbakgrunn. Prisbelønte Safia Abdi Haase (Halden) som har arbeidet mot kjønnslemlestelse i en kvinnealder, er en av mange. Statssekretær Nancy Herz, en av de «skamløse jentene», og poet og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali, er to profiler i en ny, sterk generasjon som på ulike måter fører frihetskampen videre.

Frigjøring er vanskelig. Vår erfaring er at trygge møteplasser og dialog er nøkler til å skape endring i de private rom. Kvinner som har frigjort seg må lyttes til. Og så må de støttes, alle de som står midt i kampen på sine private hjemmebaner.