Fredrikstads mest kjente gatemusiker fyller 85 år

JUBILANT: Fredrikstads mest kjente gatemusiker, Renald Joseph Antoinette, fyller 85 år. (ARKIVBILDE: Geir A. Carlsson)

JUBILANT: Fredrikstads mest kjente gatemusiker, Renald Joseph Antoinette, fyller 85 år. (ARKIVBILDE: Geir A. Carlsson)

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Han har spilt med McCartney og vært solofiolinist på Den Norske Opera. Men aller beste trivdes Ray som gatemusiker.

DEL

Du har sikkert sett ham. Den blide og vennlige mannen som de siste årene har gått gate opp og gate ned i Fredrikstad. Renald Joseph Antoinette er hans fulle navn, men alle kaller ham Ray. Ray er født på øya Reunion, 800 kilometer øst for Madagaskar, og vokste opp på Mauritius. Morsmålet er fransk.

VARMT SMIL: De fleste har sett Renald Joseph Antoinette, eller «Ray» som han kalles, et eller annet sted i Fredrikstad. Den selvlærte fiolinisten fikk jobber andre bare kan drømme om, men ville heller gå sin egen vei. Nå fyller han 85 år. (Foto: Kristin Engløkken Mainitz)

VARMT SMIL: De fleste har sett Renald Joseph Antoinette, eller «Ray» som han kalles, et eller annet sted i Fredrikstad. Den selvlærte fiolinisten fikk jobber andre bare kan drømme om, men ville heller gå sin egen vei. Nå fyller han 85 år. (Foto: Kristin Engløkken Mainitz)

VARMT SMIL: De fleste har sett Renald Joseph Antoinette, eller «Ray» som han kalles, et eller annet sted i Fredrikstad. Den selvlærte fiolinisten fikk jobber andre bare kan drømme om, men han ville heller gå sin egen vei. (Foto: Kristin Engløkken Mainitz)

– Vi var åtte søsken til sammen – fire gutter og fire jenter, forteller han ivrig når Fredriksstad Blad møter ham på Havnelageret. Ett av mange «faste» stoppesteder for humørsprederen.

Alle kjenner «Ray». I det minste har de fleste et forhold til ham, på en eller annen måte.

Begynte som 17-åring

Mange kjenner ham også som gatemusikanten som alltid sto utenfor banken, i gågata eller på Blomstertorvet.

– Musikk er en gave som alle barna i vår familie fikk. Storebroren min og storesøsteren min var utrolig dyktige fiolinister, forteller Ray.

– Hvordan lærte du deg å spille?

– Å, jeg er selvlært. Jeg hørte på søsknene mine og så gikk det rett til hjernen min. Det kom bare naturlig for meg, smiler Ray og forteller om sin første fiolin som han fikk av moren som 17-åring.

Mandag 13. april fyller han 85 år.

– Jeg er en gammel mann, og jeg kan dø når som helst. Men jeg er takknemlig for alt jeg har opplevd. Jeg har så mange venner i denne byen og liker Fredrikstad veldig godt, sier Ray og titter rundt seg i lokalet.

Han smiler varmt, men forsiktig.

Fant seg ikke til rette

Da han var 18 år spilte han trombone i Mauritius Police Band, mens landet ennå var britisk koloni.

– Kan du se for deg lille meg med en trombone? Det var et komisk syn, ler Ray.

Deretter gikk turen til England. Han kaller det selv en ferie, den reisen han ble sendt på av arbeidsgiveren.

– De sendte meg til London for å spille fiolin. Jeg spilte i «The Ballet Orchestra», og var også i Liverpool. Der fikk jeg spille med Paul McCartney og John Lennon, mimrer han og legger til:

– Jeg gråter ofte for Lennon. Han var en fantastisk musiker som døde så altfor, altfor tidlig.

SOLO: Ray har vært solofiolinist på Den Norske Opera og spilt 20 år i britisk militærorkester.

SOLO: Ray har vært solofiolinist på Den Norske Opera og spilt 20 år i britisk militærorkester.

SOLO: Ray har vært solofiolinist på Den Norske Opera og spilt 20 år i britisk militærorkester.

Tilbake til London: Rays prestasjoner med fiolinen imponerer mange, og den unge mannen fra den lille øya i Indiahavet blir oppdaget av det «kalde» Nord.

Etter nesten 20 år som militærmusiker i London, tar Den Norske Operas orkester i Oslo kontakt med Ray.

– De ville ha meg til å begynne med en gang, så de ordnet en avtale med arbeidsgiveren min i England. Dette var høsten 1977.

Ray reiste til Norge full av forventninger. Den da 47 år gamle mannen begynner som solofiolinist i operaen i Oslo, men finner seg ikke til rette.

– De gjorde meg berømt over natten, men det var ikke for meg, sier han og legger til:

– Jeg ville ha frihet. Jeg ville gjøre det jeg følte var riktig for meg, ikke det jeg ble fortalt at jeg skulle gjøre.

Han brøt derfor med orkesteret etter kun ett år og begynte å livnære seg som gatemusiker i Oslo, Fredrikstad og Sarpsborg.

I 2003 flyttet han til Plankebyen. Og her har han blitt værende.