Brutaliseringsdebatten: Psykolog på ville veier?

Inspirasjonen: Om man ser på et kart av byen vår fra 1912 kan man se tomtestrukturen som var i kvartalet for 100 år siden. Den gangen het det Mellemgaden, og det var små hus med bakgårdsbygg som regjerte. Inne mellom gårdene var det en åpen plass, og snarveier gjennom bebyggelsen Det er dette som som har vært inspirasjon for Nygaardsplassen-prosjektet slik det nå vokser frem, skriver arkitekten i denne kronikken.

Inspirasjonen: Om man ser på et kart av byen vår fra 1912 kan man se tomtestrukturen som var i kvartalet for 100 år siden. Den gangen het det Mellemgaden, og det var små hus med bakgårdsbygg som regjerte. Inne mellom gårdene var det en åpen plass, og snarveier gjennom bebyggelsen Det er dette som som har vært inspirasjon for Nygaardsplassen-prosjektet slik det nå vokser frem, skriver arkitekten i denne kronikken.

Av

Her svarer arkitektfirmaet bak et av eksemplene på det en psykolog kaller brutaliserende arkitektur i Fredrikstad sentrum, på kritikken.

DEL

KronikkDen nye Nygaardsplassen er under bygging i hjertet av Fredrikstad. Prosjektet er etterlengtet, og alle som har satt seg inn i planene våre for den nye Nygaardssplassen, gleder seg til det står ferdig.

Fredrikstads mest fremoverlente utbygger Cityplan er - sammen med Mad arkitekter - i ferd med å forvandle det forblåste torget til noe ikke helt ulikt en italiensk piazza. Snart kan du igjen gå på gamle brosten her, og sitte omkranset av teglhus med et glass vin i sensommernatten.

Situasjonsplan Nygaardsplassen 2019 ( illustrasjon Mad arkitekter)

Situasjonsplan Nygaardsplassen 2019 ( illustrasjon Mad arkitekter)

Inn fra O.M Holwechsgate går en smal passasje, og på to sider står unike byhus, med sine individuelle utrykk og vakker detaljering i tegl. Når du går gjennom passasjen vil både luktesanser, detaljer, farger og glimt av interiører gi deg en urban og unik opplevelse. Kanskje litt som den gangen du gikk deg bort i latinerkvarteret i Paris, eller i en av de mange smågatene du ikke visste fantes på vei mellom Pantheon og Vatikanet, eller i en av de mange «veitene» i Trondheim eller «stredene» som fantes overalt i Fredrikstad, den gang byen på vestsiden av elva vokste frem på 1800-tallet.

Den nye gågata er smal, men det er nettopp det som gjør den så bra!

Nygaardsplassen har egentlig en reguleringsplan som legger opp til at man bebygger hele plassen, altså 100 %, i fire til seks etasjer. Med kjøpesenter. Prosjektet som bygges nå, bruker bare 50% av tomten, og skal huse en rekke ulike restaurant- og matkonsepter, foruten etterlengtede byboliger. Her er det ingen som har prøvd å presse mest mulig kvadratmetere inn til egen fortjeneste og vinning. Byutvikleren Cityplan har virkelig ønsket å skape flere uterom og gode opplevelser for oss i Fredrikstad. Det blir unike og individuelle byhus i tegl og tre, med en gågate og et torg. Ikke et kjøpesenter i glass og stål som fyller hele kvartalet igjen!

Bykart fra 1912. Torget på Nygaardsplassen anno 2019 stiplet inn.

Bykart fra 1912. Torget på Nygaardsplassen anno 2019 stiplet inn.

Om man ser på et kart av byen vår fra 1912 kan man se tomtestrukturen som var i kvartalet for 100 år siden. Den gangen het det Mellemgaden, og det var små hus med bakgårdsbygg som regjerte. Inne mellom gårdene var det en åpen plass, og snarveier gjennom bebyggelsen Det er dette som som har vært inspirasjon for Nygaardsplassen-prosjektet slik det nå vokser frem. Kvartalsreparasjonen tar opp i seg historiske fotavtrykk, byrom og gårdsavgrensninger. Dette er et eksempel på at et gammelt byrom gjenskapes og en ny gate tilføres de etablerte ganglinjene og snarveiene over plassen.

Dette er menneskelig arkitektur, dette er tegl på tegl eller laft på laft. Dette er å bygge by og skape rom for flere møteplasser midt i Fredrikstad sentrum. For er det ikke det alt til syvende og sist handler om? Å møtes, å være sammen, og å føle seg hjemme.

Psykolog Cato Grønnerød skriver i sitt innlegg at han føler at ny arkitektur i Fredrikstad er brutaliserende og fremmed. Han ønsker seg store brede gater, men etterlyser samtidig steder med menneskelig skala. I en by bør det være plass til begge deler, men noen av prosjektene han har valgt å trekke frem har fått ufortjent kritikk. Her er det mange gårdeiere, arkitekter, planleggere og entreprenører som fortjener ros for at de skaper nye bymiljøer, der de gamle har forsvunnet.

Fredrikstad har mange fine bygg, plasser og områder, og flere skal det bli!  Cato Grønnerød, la oss prøve en gang til!

Flere innlegg i denne debatten:

Laster avstemning...
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags