Det er på høy tid å stille spørsmålet om Fredrikstad kommune har en politisk styringsstruktur som er hensiktsmessig for å møte dagens store og sammensatte utfordringer. Bør vi gjøre endringer i den politiske utvalgsstrukturen, endringer som gir mulighet til å drive politikk og tenke samfunnsutvikling mer overordnet, i stedet for å fungere som administrative driftsstyrer?

Fredrikstad står overfor mange store utfordringer. Den økonomiske situasjonen kommunen har havnet i er alvorlig, og krever kraftfull omstilling. Fredrikstad-samfunnet har betydelige sosiale utfordringer, med ulike grader av utenforskap og fattigdom. Skoler og andre kommunale bygg har et enormt vedlikeholdsetterslep. Dessuten skal vi gjennom en fundamental omstilling av alle deler av kommunen til en klimavennlig, grønn fremtid.

Jeg har mer og mer sett en slik «silo-praksis» som et hinder for politisk nytekning og utvikling i Fredrikstad.

Skal politikken i Fredrikstad begynne å gripe an de virkelig store og grunnleggende utfordringene, krever det stor politisk vilje til lederskap. Det krever også en ny evne til å se på tvers av faglige og administrative seksjoner i kommuneorganisasjonen.

Hva mener jeg med det utsagnet? Politikere skal ikke drive administrasjon. Det har vi en faglig dyktig administrasjon til. Politikere skal legge de grunnleggende føringene for utviklingen og ta strategiske og økonomiske beslutninger av overordnet karakter. Dette må gjøres i politiske utvalg som også er sammensatt slik at vi får mulighet til å se de store utfordringene i sammenheng. Først da kan vi ta grep om problemene og nærme oss løsninger. Utvalgene bør heller sammensettes ut fra utviklingen vi vil ha, eller problemene vi ønsker å løse, uavhengig av seksjoner og administrativ tradisjon og praksis i kommunen.

I dag har vi en politisk utvalgsstruktur hvor de fire faste politiske utvalgene, utover planutvalget, (oppvekst, teknisk, kultur og miljø samt helse og velferd) i praksis fungerer som «driftsstyrer» for hver sin administrative seksjon. Administrasjonen legger frem saker innenfor sin fagseksjon, og får politiske vedtak på det. Jeg har mer og mer sett en slik «silo-praksis» som et hinder for politisk nytekning og utvikling i Fredrikstad.

De store utfordringene vi står overfor, enten det er sosiale, økonomiske eller miljømessige, krever politisk nytekning og svar som må finnes på tvers av de tradisjonelle «siloene». Derfor må vi også sette sammen en politiske utvalgsstruktur som muliggjør en slik tekning.

Vi nærmer oss et nytt valg i Fredrikstad. Den politiske sammensetningen i bystyret kan da endre seg, men utfordringene lokalsamfunnet vårt står overfor er fremdeles det samme. Skal politikere utføre politisk lederskap og utvikling, må vi også ta grep og endre utvalgsstrukturen. Den styrer vi selv, hvis vi vil.