Den 23. juni stilte den Fredrikstad-baserte kunstneren Hanne Margaretha Biedilæ ut verket«Don’t let anyone be the judge of your dreams»,på selveste Broadway Plaza, Times Square, sammen med 68 andre Internationale kunstnere.

Den digitale utstillingen fant sted torsdag 23. juni 2022 på Broadway Plaza, en av Times Squares største fotgjenger felt. Skjermen er installert på Times Square 151, på oversiden av H & M, ved West 42nd Street. Tidligere kjent som 4 Times Square.

Utstillingen er kuratert av Artist Talk Magazine i Storbritannia, som har invitert Internationale kunstnere til å være med på denne begivenheten, hvor kunstnernes verk vises hvert 3. minutt fra klokken 06.00 til 02.00.

Filosofisk tilnærming og opptatt av likestilling

– Jeg er veldig spent på å få vise frem dette arbeidet, sier Biedilæ, om verket som handler om å få slutt på alle former for diskriminering av unge jenter og kvinner.

– Det handler om å oppnå likestilling mellom kjønnene, i tråd med FNs bærekraftsmål nummer fem, legger hun til.

William Hazlitt sa: «Fordommer er uvitenhetens barn».

– Sitatet fra 1830 oppleves fremdeles like relevant, sier kunstneren, som er opptatt av det feminine universet, og kvinners rolle i samfunnet i sitt arbeid med kunsten.

«Styggen på ryggen»

Verket er representasjonen av et kvinnelig subjekt, som ved første øyekast virker ekstremt selvsikkert; de slyngede, myke linjene, det stolte, selvsikre blikket. Sikker på sin verdi.

  • Men ser du i bakgrunnen finner du ulike figurer som «styggen på ryggen», de som peker på deg og snakker bak ryggen din, forklarer Biedilæ.

Kunstnerens intensjon er å bringe betrakteren inn i en atmosfære av motsetninger og følelser. Hun bruker også ulike elementer som blomster, avisutklipp i stoff og flytende, fjærkledde kvinner som «hvisker» forsterkende og oppløftende ord for å gi det kvinnelige motivet styrke.

  • Med kunsten vil jeg oppmuntre andre til å ikke dømme andre etter utseende, oppførsel eller drømmer de måtte ha i livet.

International anerkjennelse

Biedilæ har nylig deltatt på Luxembourg Art Fair, 2022 i Luxembourg, representert av et galleri i Madrid, Spania. Hun fikk tildelt den Internationale prisen, «Caravaggio-Great Master of Art» i April for verket «Don’t let anyone be the judge of your dreams» og hennes kunstneriske virke i Milano, Italia.

Hun skal motta prisen – International Prize Paris i oktober for et annet arbeid som også handler om likestilling i form av å styrke kvinners plass i samfunnet: «Place of your dreams», og stille ut på Biennale de Arte Barcelona i November.

Hanne har deltatt på flere Internationale utstillinger siden høsten 2021 og blitt omtalt i ulike magasiner og vil bli presentert i to ulike kunstbøker som utgis denne sommeren. European Art Guide som utgis i Sverige og Art Anthology V som utgis i Spania. Begge bøkene vil bli sendt ut til museer, gallerier og kunstsamlere i Europa.

Årets playmate i 1976 som inspirasjon

– Historien bak verket «Don’t let anyone be the judge of your dream» er hentet fra et intervju jeg så på den norske rikskanalen, NRK med Lillian Müller, en norsk modell og skuespiller født i 1951, sier Biedilæ.

Müller er også kjent som Årets Playmate i 1976 og hennes forhold til Hugh Hefner.

– I intervjuet forteller Müller om høydepunkter fra hennes egen karrière og hvor langt hardt arbeid og sunn livsstil har ført henne. Journalisten prøver hele tiden å høre skandalehistorier og om ikke tiden som Playmate har gitt henne depresjon eller ført til rusmisbruk, og hvilke deler av kroppen hun har fikset på. Først da hun fortalte at hun hadde tatt abort, ba den mannlige journalisten om unnskyldning for å ha kommet med et privat spørsmål?!

Kunstnerisk referanse og dagens samfunn

Biedilæ har trukket referanser fra kvinnelige artister som Marlene Dumas, Helene Schjerfbeck, Frida Kahlo og Hannah Ryggen, og inspirert av sitatet «I have a dream» av Martin Luther King, har hun valgt tittelen til verket.

– Dette verket er representativt for min kunstneriske praksis ved å vise hvordan kvinner blir behandlet når de har en drøm som ikke virker passende for samfunnet. I dette tilfellet, hvis vi ser på det globalt, er det spesielt uheldig at dette skjedde i et land som utad står for likestilling og styrking av kvinners rolle i samfunnet. Det sier litt om hvor langt vi må gå for å oppnå likestilling på verdensbasis.