Fredrikstad kommune som eiendomsutvikler. Har man intet lært av FEAS-skandalen?

Fredrikstad bystyre vedtok i 2017 å gå inn for å opprette et eget selskap for eiendomsutvikling. I 2018 behandlet bystyret en sak om blant annet sammensetning av styret i selskapet som ble gitt navnet Fredrikstad kommune eiendomsutvikling AS. I august i år vedtok formannskapet å endre navnet på selskapet til Isegran Eiendom AS.

Det kan være gode grunner for å opprette et eget selskap for forvaltning og utvikling av kommunens arealer til bolig- og næringsformål. Det har mange andre kommuner gjort. Slike selskaper kan organiseres som kommunalt selskap etter kommuneloven, eller som aksjeselskap. Kommunen har her, etter råd fra et advokatfirma, valgt aksjeselskapsformen. Det kan muligens være fornuftig. Valg av AS, som ofte er begrunnet med mulighetene for å ta kjappe beslutninger i et raskt skiftende forretningsmarked. Videre vil man, ved en eventuell konkurs, ikke tape annet enn aksjekapitalen.

Velger man kommunalt foretak som organisasjonsform, blir organisering og virksomhet regulert av kommuneloven. Noen vil hevde at dette er mer risikofylt for kommunen, og det kan nok være riktig da kommunen har ansvaret for selskapets gjeld. Imidlertid vil et kommunalt foretak i det daglige arbeid trolig ha en mer direkte tilknytning til kommunens administrasjon og politikere. I tillegg bør ledelsen ha mer forståelse for de krav som offentlighetsloven stiller, og ikke så iherdig motarbeide offentlighetsprinsippet som ledelsen i FEAS har gjort.

En ambisiøs leder kan føre til at selskapet etter hvert lever sitt eget liv, langt utenfor hva selskapet er opprettet for, og hva som skulle være kjernevirksomheten.

Kommunen har tydeligvis ikke tatt lærdom av hva som er blitt avdekket i skandaleselskapet Fredrikstad Energi AS (FEAS). Vi skal peke på noen læringspunkter som åpenbart ikke har sunket inn:

Det er et generelt problem ved å organisere kommunal virksomhet i selskapsform. En kombinasjon av et svakt styre, ofte politikere med liten faglig kunnskap om selskapets virksomhet og regnskapsføring, og mindre personlig ansvar enn i private selskaper der man heller ikke deler ut bonuser når selskapet går med underskudd. En ambisiøs leder kan føre til at selskapet etter hvert lever sitt eget liv, langt utenfor hva selskapet er opprettet for, og hva som skulle være kjernevirksomheten. FEAS er et lysende eksempel på dette, der rådmenn og formannskap har vært totalt fraværende.

Les også

Kontrollutvalgets leder om etableringen av kommunens nye eiendomsselskap: – Det er gjort feil på feil

Velger man i tillegg aksjeselskapsformen og ansetter en daglig leder med bedriftsøkonomisk bakgrunn, er det fare for at selskapet over tid kan gli lenger og lenger bort fra sin kjernevirksomhet. Språk er makt, heter det, og valg av navn kan også peke i en bestemt retning. Kommunens eiendomsselskap fikk altså opprinnelig navnet Fredrikstad kommune eiendomsutvikling AS. Så kom det frem kort tid etter at styre og administrativ ledelse hadde satt seg i sine stoler, at navnet åpenbart gir for mange kommunale assosiasjoner og man foreslo å skifte navn til Isegran Eiendom AS. Dette forslaget ble nylig enstemmig godkjent av formannskapet – dessverre. Var det ikke kommunens interesser som skulle spisses? Eller var det styrets og ledelsens?

Spesielt påfallende er det at en sosialdemokratisk styrt kommune som Fredrikstad, legger seg på en slik linje hvor de ansatte nektes medbestemmelse.

I et kommunalt organisert selskap, etter kommunelovens bestemmelser, har de ansatte rett til styrerepresentasjon. Etter aksjeloven er det full adgang til å gi de ansatte styrerepresentasjon, men ingen ubetinget plikt. I rådmannens innstilling om etableringen av eiendomsselskapet beskrives spørsmålet om de ansattes medbestemmelse som «irrelevant», hva som måtte menes med det. Med den erfaring Fredrikstad kommune nå har med varslingssaker og FEAS, så er det uklokt at man ikke gir de ansatte medbestemmelse. Har fagbevegelsen sovet i timen?

Erfaringer tilsier at det er de ansatte, som sitter tettest på virksomheten, som har best innsikt og som kan være de første til å varsle om at noe er galt. Spesielt påfallende er det at en sosialdemokratisk styrt kommune som Fredrikstad, legger seg på en slik linje hvor de ansatte nektes medbestemmelse. Etter hva vi har fått brakt på det rene, er selskapet som nå er stiftet fremdeles uten vedtekter. Av stiftelsesdokumentene går det frem at vedtektene skal godkjennes av bystyret. Det er således ikke for sent å rette opp dette. La oss håpe nye koster i bystyret ser alvoret og ikke opptrer som veldresserte hunder som er glade i kjøttben, slik SV og Sp har opptrådt i FEAS-saken.

Erfaringene med FEAS tilsier at formannskapet bør bli generalforsamling. Dermed vil selskapet måtte forholde seg til et minimum av offentlighetslovens bestemmelser.

I FEAS har ordføreren i Fredrikstad alene opptrådt som generalforsamling. Det er, og har vist seg, meget uheldig. Av de generalforsamlingsdokumenter vi etter hvert har fått tilgang til, har vi ikke kunnet registrere at ordføreren en eneste gang har hatt bemerkninger til nye datter- og morselskaper, eller de dårlige regnskapsresultater som er fremvist, eller tatt noe initiativ som eierrepresentant. Dårligere eierstyring skal man lete lenge etter. Erfaringene med FEAS tilsier at formannskapet bør bli generalforsamling. Dermed vil selskapet måtte forholde seg til et minimum av offentlighetslovens bestemmelser. Dette er nødvendig og vil sikre mulighet for politisk kontroll.

For nesten ett år siden vedtok bystyret å gi fullmakt til formannskapet om å innlede forhandlinger med Hafslund om strukturelle alternativer for eierskap i Fredrikstad Energi. Siden har vi intet hørt om strukturelle alternativer, hva nå det kan være, eller fremdrift i forhandlingene. Det er vanskelig å legge annet til grunn enn at den politiske ledelsen bevisst trenerer saken i håp om at tiden vil hjelpe til med å legge et glemselens slør over et selskap med bonuser og ufattelige 1 500 000 000 kroner i gjeld per 1.01.2019.

I Arbeiderpartiets sentralstyre sitter både Raymond Johansen og ordfører Jon-Ivar Nygaard. I Arbeiderpartiet har man som kjent en tradisjon for å snakke sammen.

Noe vil nok skje før eller siden. Vårt stalltips er at når en rommelig tid har gått, vil ordføreren trekke en gullfarget kanin opp av hatten og stolt kunne bibringe kommunens innbyggere en gledelig nyhet. Nemlig at kommunen nå har forhandlet frem en «gullmalt» avtale med Hafslund som muligens vil bringe et beløp inn i en slunken kommunekasse. At kommunen i så fall selger arvesølvet, det gamle bunnsolide elverket som hvert år vil gi minst 85 millioner kroner i avkastning, uavhengig av Norgesnetts underskudd eller overskudd, og som i mange tiår har distribuert strøm til kommunens innbyggere, det vil man nok forsøke å forbigå i stillhet.

Hvorfor et slikt stalltips? Fordi Hafslund er 100 prosent eiet av Oslo kommune og medeier i FEAS. I Arbeiderpartiets sentralstyre sitter både Raymond Johansen og ordfører Jon-Ivar Nygaard. I Arbeiderpartiet har man som kjent en tradisjon for å snakke sammen.

Kan vi håpe på at Arbeiderpartiets nyvalgte venner vil se alvoret og ta selvstendige avgjørelser på vegne av innbyggerne, og ikke dekke over tidligere feilgrep?

Vi har i Fredrikstad en av Norges største eksperter på offentlighet i forvaltningen, Gunnar Bodahl-Johansen. I denne saken ligger det mye godt stoff for ham.