Forteller om tolv dramatiske og sterke Fredrikstad-liv

– «Fredrikstadliv» er et hefte som forteller livshistorien til tolv sykehjemsbeboere, sier forfatter Lena Roer og Kristin Elisabeth Maurstad i Aktiv Omsorg. Her med 100-åringen Ragnar Lorang Larsen som har fortalt sin utrolige historie.

– «Fredrikstadliv» er et hefte som forteller livshistorien til tolv sykehjemsbeboere, sier forfatter Lena Roer og Kristin Elisabeth Maurstad i Aktiv Omsorg. Her med 100-åringen Ragnar Lorang Larsen som har fortalt sin utrolige historie. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

– Bak ordet «sykehjemsbeboer» skjuler det seg ekte, levde liv fylt av sterke opplevelser, mye dramatikk, stor sorg og mye glede, sier forfatter Lena Roer. I heftet «Fredrikstadliv» har hun fortalt historien til tolv av byens sykehjemsbeboere.

DEL

28. april 1917 kom Ragnar Lorang Larsen til verden i Valkyriegaten ved Trara skole. Fredrikstad by skulle akkurat til å markere sitt 350-årsjubileum. Tsar Nikolaj II av Russland abdiserte. Og Spanskesyken var bare ett år unna. 

– Min far døde 1. oktober i 1918 av Spanskesyken. Mor fikk jobb på Arbeidsformidlingen, men det var tøffe tider, sier Larsen.

  • Les også: Forteller om tolv dramatiske og sterke Fredrikstad-liv

Var krigsfange

Hundre år senere sitter Larsen i sin rullestol på Solliheimen sykehjem på Kråkerøy.

– Minnene har jeg fortsatt, men de er ikke så klare lenger, sier Larsen når vi møter ham denne høstdagen.

I mai i år fortalte han sin livshistorie til forfatter og formidler Lena Roer.

– Hans historie er ikke bare spesiell fordi han studerte i Tyskland før krigen og deltok på markeringen av Hitlers 50-årsdag i Aachen, han satt også som tysk krigsfange i Sverige i 1940, sier Roer.

Se flere bilder tatt av Ragnar Lorang Larsen her

Bestillingsverk

På oppdrag for Aktiv omsorg i Fredrikstad kommune har Lena Roer møtt tolv tidsvitner – alle bosatt på sykehjem.

–Vi ønsket å vise frem de som bor her på sykehjemmene. Dette er vårt bidrag til byjubileet, sier Kristin Elisabeth Maurstad i Aktiv Omsorg – Etat Omsorgssentre.

200 hefter er nå klare, de fleste skal deles ut ved byens sykehjem. I tillegg blir det en vandreutstilling med tekstutdrag og portretter. Elever fra Glemmen vgs. medier og kommunikasjon med fordypning fotografi har tatt bilder av blant annet intervjuobjektene.

–Rundt omkring på sykehjem, i omsorgsboliger og pirvate hjem lever enkeltmennesker som har livshistroier vi alle kan lære av, skriver Lena Roer i forordet til «Fredrikstadliv».

–Rundt omkring på sykehjem, i omsorgsboliger og pirvate hjem lever enkeltmennesker som har livshistroier vi alle kan lære av, skriver Lena Roer i forordet til «Fredrikstadliv». Foto:

– Det har vært mange fine møter mellom elevene og beboerne, sier Maurstad og Roer.

I sine yngre dager var Larsen selv en ivrig fotograf. Larsen har blant annet har tatt det historiske bildet av det spontane folketoget i sentrum 7. mai 1945.

HISTORISK BILDE:  Det var Ragnar Lorang Larsen  som tok dette historiske bildet av det spontane toget i Fredrikstads gater på ettermiddagen 7. mai 1945.

HISTORISK BILDE: Det var Ragnar Lorang Larsen som tok dette historiske bildet av det spontane toget i Fredrikstads gater på ettermiddagen 7. mai 1945.

– Atombomben er verst som har skjedd

Før krigen gikk Larsen i lære i støperiet på Kråkerøy Verk. Og hele yrkeslivet holdt han seg til støpejern.

– Da krigen sluttet, måtte jeg videre i livet mitt. På en konferanse i York i 1947 traff jeg O. Smalley, som da var president i Meehanite, et firma som hadde utviklet og hadde patent på høyverdig støpejern, sa Larsen da han ble intervjuet av FB i anledning hans 95-årsdag.

Larsen fikk følgende beskjed av O. Smalley: Vi skal koste på deg to års studier hvis du reiser til Brasil for å introdusere Meehanite der.

– Den sjansen kunne jeg ikke la gå fra meg, så jeg begynte å studere i England. O. Smalley forandret mening, og det til det bedre for meg. Meehanite skulle etableres i Skandinavia, og jeg fikk tilbud om å fylle stillingen som teknisk sjef. Fra 1949 hadde jeg base i Fredrikstad.

– Hva tenker du er den største oppfinnelsen som er kommet de siste hundre årene?

– Jeg kan fortelle deg den verste; det er atombomben! Den skulle aldri ha blitt laget, svarer 100-åringen.

Artikkeltags