Innflytteren som har selvtillit nok til å skrive historiebok om Fredrikstad

– Dette er en bok som er skrevet for folk som har hjertet sitt i Fredrikstad, sier forfatter Jan Ove Ekeberg om byens nye jubileumsbok.

– Dette er en bok som er skrevet for folk som har hjertet sitt i Fredrikstad, sier forfatter Jan Ove Ekeberg om byens nye jubileumsbok. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

I bare tre år har Jan Ove Ekeberg (63) bodd i byen som nå feirer sitt 450-årsjubileum. Likevel er det han som har skrevet historien om Fredrikstad sammen med Trond Svandal.

DEL

Ekeberg har ikke én eneste dag savnet å sitte i et TV2-studio og servere seerne økonominyheter. Det er nøyaktig ett år siden han sluttet i tv-kanalen, men han savner fortsatt miljøet og kollegene der han sitter på sitt kontor i andre etasje på Artillerigården i Gamlebyen.

Det er her 63-åringen fra Lillestrøm har gjort ferdig boken om livet til Harald Hardråde, «Den siste vikingekongen – Krigens læregutt». En bok Dagbladets anmelder ga terningkast seks. Nå er Ekeberg godt i gang med oppfølgeren, men han har også skrevet en bok om Fredrikstads historie. «Forvandlingens by» selges fra i dag i byens bokhandlere. Opplaget er på 3.000 eksemplarer.

Har selvtillit

Ekeberg debuterte som forfatter i 1996 med en biografi om Gro Harlem Brundtland, og har senere skrevet flere dokumentarbøker, barnebøker og romaner for voksne. Han står også bak den historiske spenningstrilogien «I sverdets tid» hvor Inga fra Varteig er en av hovedpersonene. I 2014 flyttet journalisten og forfatteren til Fredrikstad.

Boken «Forvandlingens by» er rikt illustrert, både med gamle bilder fra Fredrikstad Museum og illustrasjoner tatt av fotografene Jan Kraft og Tommy Tindlund.

Boken «Forvandlingens by» er rikt illustrert, både med gamle bilder fra Fredrikstad Museum og illustrasjoner tatt av fotografene Jan Kraft og Tommy Tindlund. Foto:

– Kan en innflytter skrive byens historie?

Ekeberg smiler lurt. Han vet at det er mange skarpskodde lokalhistorikere i Fredrikstad.

– Noen venner av meg sier at jeg lider av en uhelbredelig selvtillit. Men det må en forfatter ha, vi legger jo hodet på blokka i hver bok. Jeg har også måttet krype halvveis til korset, og be om hjelp fra lokale historikere, svarer Ekeberg.

Sammen med Svandal

– Hvorfor valgte du å skrive en slik bok?

– Jeg oppdaget at det var få bøker som tegnet hele byens historie. Det meste var enten gammelt eller utsolgt. Så da Wiggo Andersen foreslo at jeg skulle skrive denne boken, gikk jeg på biblioteket og begynte å bla i lokalhistorien. Jeg fant veldig mye, men jeg så også at research-delen var mer omfattende enn det jeg hadde tid til, forteller Ekeberg.

Så han slo prosjektet litt fra seg, helt til han hørte et foredrag med historiker Trond Svandal. Og Svandal lot seg overtale til å skrive boken sammen med Ekeberg.

– I tillegg har vi fått Nils Øy til å være redaktør. Lokalhistoriker Svein Skahjem, samt min gode venn Øystein Sørensen, som er professor i historie ved Universitetet i Oslo, har sammen med Øy lest teksten underveis i prosessen, forklarer Ekeberg.

I tillegg har fotografene Tommy Tindlund og Jan Kraft sørget for illustrasjoner til boken, som nå gis ut på Tindlund forlag. Også Fredrikstad Museum har bidratt med bilder.

  

Fakta om boken

  • «Fredrikstad. Forvandlingens by gjennom 450 år» er skrevet av historiker Trond Svandal og forfatter Jan Ove Ekeberg, med Nils Øy som redaktør.
  • Jubileumsboken forteller historien om hvordan kriger, branner, epidemier, teknologiske nyvinninger og politiske beslutninger har kastet byen ut sult og elendighet, og andre ganger skapt vekst og velstand, fra Frederik II. gir borgerne av Sarpsborg tillatelse til å flytte byen og helt frem til våre moderne dager.
  • Boken er utgitt av Tindlunds forlag.

Opptatt av bredden

Ekeberg har satt seg godt til rette i den gule ørelappstolen. I bokhyllene står alle bøkene til nabo og krimforfatter Jan-Erik Fjeld, andre krimbøker, historiebøker, Ekebergs egne og et par fargerike eksemplarer fra den cubansk-amerikanske forfatteren Cecilia Samartin – for å nevne noe.

– Hvordan har dere bygd opp boken «Forvandlingens by»?

– Den har ingen leksikalsk form, men er bygd opp kronologisk. Og det går ikke an å skrive Fredrikstads historie uten å ha den nordiske, og for så vidt den europeiske, historien som bakteppe. Samtidig har vi forsøkt å gå tett på livet i Gamlebyen. Under opplysningstiden (fra slutten av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet) var det mange som skrev dagbøker, og vi har fått et samlet inntrykk fra noen av disse. Jeg har hele tiden vært opptatt av å tegne scener i boken for å gjøre historien levende.

Ekeberg mener at boken er skrevet for et bredt publikum.

– Vi skriver for folk som har hjertet sitt i Fredrikstad.

– Hva har forundret en historienerd som deg mest ved Fredrikstads historie?

– Det er nok de store forandringene. Vanligvis er det en linje gjennom en bys historie, men i Fredrikstad er det flere skilleveier hvor nesten hele befolkningen er byttet ut.

– Hva mener du?

– Renessansebyen, for eksempel, finnes det ikke noe igjen av, den ble i sin tid fjernet for å få plass til et festningsanlegg. Og med festningen kom soldatene. Og da den moderne industrien overtok, kom arbeiderne, forklarer Ekeberg.

Kommunesammenslåing

– Frykter du at leserne vil ta deg på faktiske feil?

– Ingen historiebøker er feilfrie, det er mange tolkninger. Poenget et heller ikke at det skal være feilfritt – jeg skriver for at folk skal ha lyst til å lese og slik lære seg byens historie. Men noen brølere vil ingen finne i denne boken!

– Hvor nær opp mot 2017-historien er med i boken?

Ekeberg reiser fra go'stolen og skrur på pc-en. Han leser høyt for oss det siste avsnittet i boken:

«Selv om motstanderne fortsatte kampen i mange år etter 1994, er det i dag ikke mange som vil bruke energi på å skille de fem kommunene fra hverandre igjen. Nå er det spørsmålet om en stor Nedre Glomma-region som står på sakskartet, i alle fall for dem som ivrer for en sammenslåing. Dersom to ordførere igjen må fullende en historisk beslutning og slå sammen Fred­rikstad og Sarpsborg, vil historiens sirkel være sluttet. Men vi kan føle oss helt sikre på at det ikke vil skje uten verbale sverdslag. Så får vi heller vende blikket vekk fra dagens kiv og stridigheter og se mot Glom­ma og havet utenfor, vannet som brakte de første menneskene hit til landet, som slekter har ferdes over og levd av gjennom århundrene. Se på vannet om høsten når det er kaldt og mørkt, det er like energisk strømmende i sin evige vandring. Se på vannet om sommeren der det glitrer innbydende varmt og ønsker oss velkom­men til et avkjølende besøk. Se på vannet om du trenger en horisont for å skjønne at en by på 450 år er en ung by, så vidt en ungdom med rødlette kinn og blikket rettet mot en fremtid av håp».

PS! Ekeberg, Svandal og Øy vil snakke om jubileumsboken under Ord i Grenseland lørdag 9. september.  

Artikkeltags