I en hall i Tomteveien kaster tre personer seg interessert over søppelsekker renholdsverket har samlet inn. Innholdet sorteres ned til minste ting.

Det samme ble gjort for fire år siden. Målet nå er å finne ut om innholdet av mat i avfallet har endret seg. Bak prosjektet står Matvett.

– Vær så snill å ikke bruke ordet søppel, smiler Ole Jørgen Hanssen, og fortsetter:

– Det meste er jo verdifulle ressurser, men det er synd altfor mye går til spille.

Hanssen er prosjektleder for Matvett/For-Mat-prosjektet, og har med seg Aina Stensgård. Begge kommer fra Østfold-forskning.

Selve det praktiske ved sorteringen og veiingen av avfallet er det Asker-firmaet Mepex som står for.


Dokumenters: Sveinung Bjørnerud fra Mepex dokumenterer det meste, mens Ole Jørgen Hanssen og Aina Stensgård fra Østfoldforskning følger med.

46 kg per hode kastes

– Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse for fire år siden. Det vi nå ønsker å undersøke er hvor mye mat vi kaster, og hva vi kaster mer eller mindre av, opplyser Hanssen.

Den forrige undersøkelsen viste at hver og en innbygger kastet 46,30 kg mat årlig, fordelt på blant annet 11,3 kg frukt og grønt, 9,2 kg brød, 10,2 kg middagsrester, 3,6 kg fisk/kjøtt og 2,8 kg meieriprodukter.

– Dette utgjør faktisk 20 prosent av den maten som bringes inn i norske husholdninger. Globalt blir 30 prosent av maten aldri spist. Hvis all mat som kastes i stedet ble benyttet, ville det gitt verdens underernærte befolkning 3–7 ganger nok mat. Så dette er et kjempeproblem globalt, påpeker Hanssen.

Her i Norden er nabolandene Sverige og Finland langt flinkere.

– Der kaster man rundt halvparten av det vi gjør. Mulig de benytter andre målemetoder, men Norges store forbruk av brød i kostholdet, og som vi kaster mye av, er trolig også en årsak, mener Aina Stensgård.

Avfallet som sjekkes, 100 sekker, er fra to utvalgte referanseområder – rundt Gluppe og Kongsten. Resultatet er klart om noen uker.

– De er varslet om undersøkelsen og fått anledning til å reservere seg. Men ikke fått vite når avfallet skulle samles inn.


Unødig: Masse melkeprodukter kastes ved utløpt «best før»-dato.

Giftbeger

Han er opptatt av at vi må se annerledes på matens holdbarhet.

– «Best før»-dato, betyr jo ikke annet enn en slags garanti for at maten minst er like god til den datoen. Men setter du et yoghurtbeger med utløpt dato foran enkelte ungdommer, blir du sett på som om du deler ut giftbegeret, sier Hanssen.

– Smak på maten. Og smaker det ikke som det skal, ja da er det kanskje greit å kaste den, avslutter han.