I lønns- og trygdeoppgjør brukes prosenttall. Dette er en av forklaringene på at forskjellene i Norge øker. Det er så enkelt, så enkelt: En pensjonist har for eksempel 300.000 kroner per år og får 4 prosent økning. Ny pensjon blir 312.000 kroner. En som tjener 800.000 kroner vil med 4 prosent økning få 832.000 kroner i ny lønn.

Altså 20.000 mer enn pensjonisten! Med samme prosent!

For hvert eneste lønnsoppgjør vil forskjellen bli større og større. Med 4 prosent økning hvert år i 10 år, vil den som tjener best ha oppnådd 240.000 kroner mer enn pensjonisten.

Og verre blir det jo lenger tiden går. «Etterslep» bygger seg opp. Misnøyen stiger. Unødvendige streiker oppstår. Prosentspøkelset har slått til!

Bortforklaringer følger: «De fikk jo et lønnsløft» blir det kanskje hevdet. I prosent, kanskje ja – noen ganger. Men jeg har aldri kunne betale med prosenter. Det faktiske kronebeløpet teller. Derfor bør oppgjør dreie seg mer om kronetillegg enn prosenttillegg. Systemet må endres.

Skatt, inflasjon, stønadsordninger med mer kompliserer regnestykket, og kan i noen grad forsvare systemet. En kan leke mye med tall, ikke sant Vedum? Sikkert er det at den som stadig får mer å rutte med, har spillerom til å spare, kjøpe aksjer, bruke på seg selv og gjøre tilpasninger som kan bedre økonomien ytterligere.

Kort sagt: Den rike blir rikere og den fattige fattigere.

Prosenter skal en ikke spøke med, det er jeg 100 prosent sikker på.