Vi hører på distriktsnyhetene at en ung kvinne har lesevansker og at hun hadde en prat med blant andre kronprinsen på nettet.

I siste nummer av Forskningsmagasinet Apollon, som utgis av Universitet i Oslo (gratis ) er det nå akkurat konkludert i en forskningsrapport at å lese på skjerm gir mindre læring. Jo lenger ned i klassetrinnene og jo mer grunnleggende ferdigheter som tilegnes, desto større er de negative virkningene av å lese på skjerm.

Dette er konklusjonen til en rekke professorer ved ulike institusjoner.

Barn forstår bedre når de leser på papir enn på skjerm. Fordelen er for eksempel spesielt stor når elevene leser lengre fagtekster og når lesetiden er begrenset, er konklusjonen.

En blir ikke flinkere til å forstå det en leser på skjerm bare fordi en gjør det mye. Vi har blitt det man kaller «digitalt innfødte». Skjermlesing blir mer overfladisk enn på papir.

Forskerne konkluderer med at å lese på skjerm er mindre gunstig når grunnleggende, tekniske leseferdigheter skal øves inn, slik som vokabular trening, leseflyt m.m., som nettopp er de sidene ved lesing som er aller viktigst på de laveste klassetrinnene.

Og som professor Anne Mangen ved Universitet i Stavanger sier «nå som vi bruker skjermen hele tiden, venner vi oss til å lese kjapt og lite grundig - og vi skroller oss gjennom avisartikler, sjekker innom sosiale medier og får med oss en kort videosnutt».

Denne overfladiske prosesseringen tar vi med oss når vi leser lange tekster på nett. Hun er spesielt opptatt av den kroppslige dimensjonen ved lesing, og minner om at vi har en annen fysisk tilgang til tekstens utstrekning når vi leser en bok på skjerm.

Og vi får større oppmerksomhet når vi holder det vi leser i hendene. Vi bruker fingrene aktivt, blar fra side til side og får en fysisk opplevelse hvor langt vi har kommet. Og dermed en fysiske forankring som digitale medier ikke gir.

Forskerne anbefaler dermed lærerne å bruke papirtekster når elevene skal lese for å lære. Og studentene greier rett og slett ikke å lese like lange og krevende tekster på skjerm som de tidligere leste på papir. Det viktige er å utvikle gode leseferdigheter og leseforståelse, og da er det uheldig at stadig mer av lesingen i klasserommet skjer på digitale flater, mener professor Mangen.

Noe av det samme gjelder forøvrig utvikling av håndskrift, som er presisert av professor i nevropsykologi Audrey van der Meer ved NTNU i et foredrag ved litteraturhuset i Trondheim om «Ta vare på hjernen!»

Se tidligere innleggav undertegnede i FB 4. august 2020.