Gå til sidens hovedinnhold

Foreldre krevde 4,7 millioner etter å ha blitt frifunnet for barnemishandling – nå er summen bestemt

Paret fra Indre Østfold ble frikjent for å ha mishandlet sitt nyfødte barn grovt, men får ikke erstatningen de forventet.

For abonnenter

I fjor sommer ble en mann og en kvinne frikjent for barnemishandling i lagmannsretten. På tampen av 2019 kom paret og advokatene deres med et krav til politiet om erstatning som følge av uberettiget straffeforfølgelse. Kravet var totalt på nesten 4,7 millioner kroner.

I høst kom vedtaket fra Statens sivilrettsforvaltning, som behandler og avgjør krav om erstatning etter strafforfølgning fra staten, i henhold til straffeprosessloven kapittel 31.

Mannen og kvinnen får 21.500 kroner hver i oppreisning. Kravet om erstatning for dem begge er avslått.

Dette er saken

Eidsbergingene ble pågrepet 7. oktober 2014 og siktet for medvirkning til mishandling av eget barn og for å la barnet forbli i en hjelpeløs tilstand.

På sykehuset fikk sønnen deres påvist spiralbrudd i høyre overarm, spiralbrudd i høyre skinnebein, brudd i et ribben, brudd/brist i hodeskallen, blodansamling under hjernehinnen, mikroblødninger i storhjernens venstre bakhodelapp og et brudd i nedre del av venstre lårbein.

Den da 2,5 måneder gamle gutten ble tatt hånd om av barnevernet og har siden vært i fosterhjem.

Paret ble funnet skyldig i Heggen og Frøland tingrett 29. juni 2018 og dømt til ubetinget fengsel i ett år og fire måneder. De ble også dømt til å betale 150.000 kroner i erstatning til fornærmede, som er deres eget barn.

Dommen ble anket og i lagmannsretten 3. juli 2019 ble de frikjent fordi retten ikke kunne utelukke at barnet har hatt en forbigående svekkelse av skjelettet, og at det ikke kan utelukkes at skadene på barnet kan skyldes andre forhold enn mishandling av foreldrene.

Skal ha vanskeliggjort etterforskningen

I vedtaksbrevene står det i hovedsak at erstatningkravene er avslått fordi Statens sivilrettsforvaltning mener paret har vanskeliggjort politiets etterforskning og gjort ting som har mistenkeliggjort dem.

Staten påpeker særlig endringer i forklaringer til politiet og at forklaringene virker samkjørte og koordinerte. Staten viser blant annet til at paret skrev en felles forklaring på sin ipad om hendelsesforløpet der sønnen ble skadet. I vedtaket kommer det frem at den felles forklaringen er med på å mistenkeliggjøre dem og vært med på å gi politiet anledning til å etterforskning paret videre.

Det kommer også frem at politiet har fått motstridende opplysninger i avhør.

Paret leverte inn hvert sitt krav om oppreisning og erstatning. Kvinnen krevde erstatning delvis fordi hun mistet jobben som pedagogisk leder i en barnehage som følge av saken mot dem. Det økonomiske kravet er altså begrunnet i tapt arbeidsfortjeneste. Statens sivilrettsforvaltning mener det ikke foreligger nødvendig årsakssammenheng mellom tapet og straffeforfølgingen. Grunnen til det er at hun ble fratatt omsorgen for sitt eget barn og at det har ødelagt tilliten hennes som ansatt i en barnehage.

Paret krevde to millioner kroner hver i skjønnsmessig oppreisning. Staten har avslått dette kravet, med begrunnelse i at det ikke er bevist at paret har lidd en stor psykisk belastning i saken.

Paret har fått anledning til å kommentere avgjørelsen, men valgte i samråd med advokatene å trekke intervjuet da Smaalenenes Avis ville publisere deler av vedtaket.

Kommentarer til denne saken