Denne høsten feirer Daghøyskolen i Fredrikstad 25-årsjubileum. Daghøyskolen har i 25 år vært en arena der folk som har falt litt ut av samfunnet og det store fellesskapet, har fått mulighet til å bygge seg opp igjen og finne troen på seg selv for å ta neste steg på veien tilbake i jobb eller utdanning.

Utenforskap er vanskelig. Utenforskap er et begrep som omfatter veldig mange definisjoner på den følelsen en kan få når det virker som du står alene og ser på alle menneskene rundt som har bånd til hverandre, men av en eller annen merkelig grunn går ikke noen av båndene du ser til deg.

Utenforskap kan oppleves på forskjellige steder, på skolen, på jobb, i det sosiale, eller kanskje i samfunnet generelt. Det kan oppleves i det små som i familien, en føler seg litt annerledes, har gjort andre valg som ikke alltid er lett å forstå. Utenforskap kan handle om bonden i byen, den som tar den noe nervepirrende reisen fra bygd til by, og kanskje bruker flere år på å egentlig skjønne kodene til byfolket. Utenforskap kan oppleves når en starter i ny jobb eller på ny utdanning, og det sosiale blir vanskelig. Men med noen likesinnede på veien, blir ikke alltid utenforskapet så sterkt, for en kjenner seg litt hjemme i grunn, på små øyer i den store verden.

Utenforskap kan takles, jobbes med, ikke føles i det hele tatt til tider, for innimellom er jo livet i grunn riktig så godt! Men hvordan er det å være en person som kanskje har falt helt ut av selve livet, og at den progresjonen som kanskje var forventet av alle rundt, ikke ble realitet, eller har blitt lagt på is et eller annet sted, kanskje på en rakett, ut i universet. Da får en den belastningen av å kjenne på et utenforskap som handler om å være satt på sidelinjen av samfunnet. Folk går forbi, det er travelt, men du har det ikke så travelt.

Samfunnet og menneskene rundt deg stiller krav, direkte eller indirekte, det forventes i hvert fall at en fullfører videregående skole, helst skal en ta fagutdanning eller høyere utdanning etter det. Du skal få deg en jobb, bli en bidragsyter, betale skatt, gjøre nytte for deg, det forventes at du stifter familie, har et rikt sosialt liv, helst er aktiv. For noen blir det ikke sånn, en har møtt på motstand i livet som gjør det vanskeligere enn folk flest.

Det å føle tilhørighet er viktig for ens mentale helse, generelle velvære, det blir enklere å opprettholde en god fysisk form og ikke minst kunne kjenne på glede. Tilhørighet gjør at livet får en mening, det gir inspirasjon til personlig vekst og ønske om et godt liv.

Har en følelsen av å ikke oppleve tilhørighet, kan en kjenne på ensomhet, apati og det kan være grobunn for ulike typer psykiske lidelser. Har en havnet i en situasjon der en ikke deltar på formell utdanning, eller ikke er i jobb, kommer følelsen av utenforskap ganske raskt. Dagene kan bli ustrukturerte, en ser ikke alltid grunnen til å stå opp om morgenen. Da er det viktig å skape en endring ganske raskt, med hjelp av helsevesen, Nav og de rundt deg.

Noen ganger faller en fra tidlig i livet, andre ganger kommer det litt senere, det er ikke noen fasit på når og hvordan en faller utenfor samfunnet. Det er ikke alltid veien tilbake til samfunnet er best gjennom utdanning, praksis eller lønnet arbeid, det kan hende prosessen vil være tidkrevende, og en trenger et litt annerledes tilbud for å komme seg såpass på bena igjen og utvikle den selvtilliten og selvfølelsen som trengs for å komme ut i arbeidslivet.

Daghøyskolen i Fredrikstad er et enestående tilbud i norsk sammenheng, ved at deltagelse ikke gir utdanningspoeng eller jobberfaring, men er et sted hvor en kan vokse og utvikle seg gjennom ulike type kurs. Ikke minst gir skolen en ny type mening i livet, og det er mulig å få til en struktur igjen. En får opplæring i forskjellige kunstuttrykk som maling, tegning, tekstil og foto. Det er fokus på mat og ernæring, og det arrangeres turer med museumsbesøk og andre kulturelle innslag.

Uten noe krav til prestasjonsnivå, kan den enkelt jobbe ut ifra sitt eget utgangspunkt, hvor det overordnede målet er personlig vekst og mer tro på seg selv. Alt dette skjer i et miljø hvor aksept og toleranse er kjerneverdier, alle har respekt for den enkeltes prosess og at folk har ulik progresjon og ulike måter å nå målet.

Jeg selv har vært elev på Daghøyskolen i halvannet år, etter at en sykdomsperiode gjorde at jeg måtte ta et steg tilbake og begynne å tenke nytt. Jeg hadde ingen anelse om hva neste steg på veien skulle bli, men jeg følte meg ikke klar for jobb eller videre utdanning. Selvfølelsen var skjør og motivasjonen var vanskelig å finne. Daghøyskolen ble for meg en ny start, og gjennom tiden der har jeg merket betraktelig endring hos meg selv, snart skal jeg ut på jobbmarkedet igjen, og jeg føler meg klarere for hver dag med den støtten og inspirasjonen skolen har gitt meg.

Daghøyskolen feirer 25 år, og har vært et sted hvor mange har kommet ut med mer tro på livet og lyst til å ta neste steg. Tilbud som Daghøyskolen burde det ha blitt flere av rundt i det ganske land, det er mange som har godt av en liten mellomstasjon, på veien vekk fra utenforskap og tilbake til fellesskapet.

Gratulerer med jubileet!