De fleste som leser dette må sikkert ta en "trip down memory lane" for å sette seg inn i problemstillingen. Men jeg gjetter at et stort flertall konkluderer med at de ville stikke fra den festen ganske kjapt.

Det var i sterkt overført betydning dette som skjedde i kommentarfeltene inne på Fredriksstad Blads artikler i januar 2019. Da hadde et stadig mindre knippe av tilsynelatende stadig gretnere meningsytrere rådet grunnen i bunnen av sakene våre i lengre tid.

Så bestemte vi oss for å stramme inn på alle kanter. Mye strengere regler og mye strengere moderering. Utestengelse av dem som bryter reglene ofte, og totalforbud mot å ikke skrive under eget, fulle og verifiserte navn.

Men denne festen har ikke folk stukket av fra. Tvert i mot!

Hvert eneste år siden "de voksne" kom hjem til FBs kommentarfelt, har antallet deltakere der økt. Allerede nå kan vi si at 2022 blir et nytt rekordår. Før september er over har 70 prosent flere benyttet denne lokale debattarenaen enn tilfellet var i hele 2019:

Ganske få, rundt ti prosent av befolkningen, deltar jevnlig i offentligheten med ytringer om politikk eller samfunnsliv, skriver Ytringsfrihetskommisjonen i sin rapport fra tidligere i år.

Hvordan ser dette ut i Fredriksstad Blad? Jo, i 2019 deltok cirka sju prosent av dem som leste oss på nett i våre egne kommentarfelt. I år nærmer vi oss 20 prosent!

Studier viser også at de mest aktive nettdebattantene, dem man ser i kommentarfelt i aviser eller på sosiale medier, ikke er særlig representative for befolkningen, skriver kommisjonen videre.

Det er en situasjon vi er svært lite fornøyd med, naturlig nok. Men vi har altså erfart at ved å legge til rette for at diskusjonen og ytringene som finner sted i kommentarfeltene er så konstruktive, saklige og høflige som mulig, vil flere velge å delta - og derav øke representativiteten.

(Jeg snakker her bevisst ikke om kommentarfeltene i sakene vi poster på sosiale medier som Facebook og Instagram. Det skyldes at vi har tatt et valg om å ikke tillegge disse særlig betydning. Altfor ofte er kommentarene der basert kun på lesing av en tittel og en postetekst, og ikke på en grundig nok forståelse av hva saken handler om.)

Et annet problem er at de unge ser ut til å være spesielt utsatt i kommentarfelt. En undersøkelse fra Medietilsynet viser at en av fire ungdommer har opplevd hets på nettet. Vi må ikke komme dit at de kloke og moderate stemmene i debatten skremmes bort – mens de mest høylytte og skråsikre står igjen.

Les også

Fredriksstad Blad blir bare dårligere og dårligere – eller?

Som redaktør i Fredriksstad Blad er det en fallitterklæring for meg dersom for eksempel en ung politiker ikke tør å fronte en kontroversiell sak i lokalavisen av frykt for å få "juling" i kommentarfeltet vårt. Jeg vet at det har vært tilløp til slikt, og vil jobbe aktivt for at det aldri skjer igjen, samtidig som det skal være rom for friske meninger i debatten.

Mandag kveld er nettopp disse tingene tema for folkemøtet "Troll og desinformasjon: Når nettet tar over samfunnsdebatten" på Litteraturhuset i Fredrikstad.

Dit kommer leder av Ytringsfrihetskommisjonen Kjersti Løken Stavrum, direktør i Medietilsynet Mari Velsand og meg selv. Hege Hansen fra Pride Fredrikstad innleder med å fortelle om sitt møte med netthetserne, og vil vise eksempler fra sin innboks

Møtet er gratis og starter klokken 19.00. Det streames på f-b.no, Facebook og YouTube.