Media har mange oppslag om situasjoner hvor helsehjelpen beskrives som mangelfull. Hvordan skal dette gå? De doble fødselskullene etter 1945 nærmer seg alderdommen. Demografisk utvikling går mot en dobling av de eldste eldre. Å doble antall sykehjem er ikke bærekraftig. Vi må tenke nytt. Flere kommuner i Danmark har null sykehjemsplasser. Hvordan er det mulig? De har satset på hjemmebasert omsorg med tilrettelagte boliger. I Norge har vi kjørt oss fast i en oppfatning om at det er sykehjem som er løsningen. Vi må tenke nytt.

Vi vet at de fleste av de som er født etter 1945 ønsker å bo sentralt og de vil eie sin egen bolig. Dette passer godt sammen med en drift med mye hjemmesykepleie og i mindre grad sykehjem. Det er forståelig at man ønsker å bo i en bolig som stiger i verdi. Det er flere ting som er fint med egen bolig. Jeg slipper å skilles fra min ektefelle hvis jeg skulle bli syk, og skulle jeg få besøk av venner og familie, så kan vi koke kaffe og steke vafler, og kanskje ser vi litt over leiligheten om noe trengs å gjøres. Vi er hjemme hos oss selv og rår oss selv som vi vil. Hjemmesykepleien sørger for nødvendig helsehjelp i samråd med pasient og pårørende.

Hvis jeg kommer på besøk på sykehjem, så har det lett for å bli et kortere besøk. Som pårørende er jeg mindre involvert. Det er hyggelig på sykehjem, men det blir aldri som å bo hjemme hos seg selv. På sykehjemmet er det reglene for sykehjemmet som gjelder. Vi har hatt HVPU-reform og psykiatri-reform. Begge reformer innebar å legge ned institusjoner, men i eldreomsorgen har vi ikke hatt samme tankegang. Her står institusjonsomsorgen fremdeles sterkt.

Forventer vi for lite av oss selv når vi blir gamle? Legger vi inn årene for tidlig?

Diskusjon har i for stor grad dreid seg om antall sykehjemsplasser. Vi må tenke nytt. Vi må ha boliger med store fellesarealer, med mulighet for felles måltider og felles hygge for dem som ønsker det, og med mulighet til å trekke seg tilbake for dem som ønsker det. Kanskje får vi med oss noen frivillige lag og foreninger som kan lage liv i huset. I Norge mangler vi en mellomting mellom sykehjem og det å bo i eget hus. Seniorboliger med store fellesarealer hadde vært fint, men det har vi nesten ikke noe av.

Vi har godt av å ha ansvar for oss selv så lenge som mulig. Livet er tøft og det offentlige Norge kan bare til en viss grad kompensere for tapte funksjoner. Tjenesteyterne må hele tiden kompromisse. Ønskene kan være større enn tilbudet. Lovpålagt nødvendig helsehjelp kan oppleves som litt for lite.

Noen ønsker trøst for sin ensomhet. Andre har behov for å prate mye også er det noen som nødig vil gi slipp på den deilige stellet som de har blitt så vant til å få hver dag. Det kan være mange gode grunner til at det kan være vanskelig å avslutte besøkene fra hjemmesykepleien. Er det noe vi kan gjøre annerledes?

Kanskje kan vi til en viss grad ta større ansvar selv. Forskning viser at det vi kaller alderdomsforandringer, ikke alltid er alderdomsforandringer, men et resultat av passivitet. «Du blir slik omgivelsene forteller deg at du er» Forventer vi for lite av oss selv når vi blir gamle? Legger vi inn årene for tidlig? Flere av oss, både unge og eldre har mye å hente på å være mer aktiv. Mange av oss bruker ikke vårt potensial. Vi har muligheter som vi ikke utnytter. Mange av oss har for lave tanker om oss selv og om hva vi kan klare å utrette.

Bare de ordene vi bruker i språket vårt, skaper forventninger som er feil. Eldreomsorg sier vi. Betyr det at vi skal ha omsorg fordi vi er gamle? Sykehjem sier vi. Betyr det at det er en sykdom å bli gammel. Det er mye vanetenking. Vi må tenke nytt.

Hvordan beregner vi hjelpebehovet? Jeg googlet «overforbruk av helsetjenester». Da dukket det opp en forskningsartikkel som sa følgende: I Finnmark er det seks ganger så stor sannsynlighet for å få operert skulderen sin, sammenlignet med i Oslo. Det var mange lignende fortellinger fra andre områder innen helse. Min personlige konklusjon er at det er lite fasitsvar å finne når det gjelder helsetjenester. Hva som regnes som nødvendig helsehjelp varierer stort.

Lev livet. Gå på dansekurs. Lær deg noe nytt. Gå tur på nye steder sammen med nye og gamle venner. Frivillig arbeid er det alltid behov for. Vær aktiv så lenge du kan. Klipp plenen, gå i trapper, bak brød og oppsøk naturen. Gevinsten er at vi utsetter alderdomsforandringene med mange år. Du får det bedre og kommunen sparer penger.

Les også

Hva kan hjemmesykepleien kreve? Skal det være null konsekvenser av dårlig oppførsel?

Les også

Omsorgsbolig eller sykehjem? Ja, takk til begge deler