Gå til sidens hovedinnhold

Hardtslående svada

Artikkelen er over 6 år gammel

Det oser testosteron og kamvilje av «Hercules», men ikke forvent en ny «Gladiator». Til det er dette for platt og usammenhengende.

Men det skal den ha, «Hercules» har nok heftige scener og glimt i øyet til at det ikke faller helt sammen.

Legenden Hercules, er han mann eller Gud er et av filmens store spørsmål, leder en hær av soldater for å avslutte en blodig borgerkrig, etter i flere år å ha livnært seg som leiesoldat etter en familietragedie.

Hercules spilles av kjempen Dwayne «The Rock» Johnson («Fast Five», «Mumien vender tilbake» m.fl.) hvis skuespillertalent er begrenset, men like fullt passer som hånd i hanske i et mer overflatisk actioneventyr som dette.

Han er selvsagt en plaget sjel i forvirringen mellom Gud og menneske og hva som egentlig er fortiden hans og spørsmålet rundt hva som skjedde da familien hans ble drept.

I en forholdsvis lettbent historie, med et par småoverraskende momenter, er det først og fremst slagscenene som imponerer, stødig regissert av Brett Ratner («X-Men: The Last Stand», «Rush Hour»-serien m.m.).

«Hercules» er, til tross for voldsomme kampscener, forholdsvis glattpolert og pyntet på, i beste (verste?) Hollywood-stil, med for mye patos, svulstig musikk og peptalker for sitt eget beste.

Interessant med filmen er det selvsagt at tre nordmenn er på rollelisten, besatt Aksel Hennie, Ingrid Bolsø Berdal og Tobias Santelmann.

Sistnevnte mer synlig utover i filmen, mens de to førstnevnte tilhører Hercules' innerste sirkel, i forholdsvis store roller.

Først og fremst er det Bardal som imponerer og legger inn godt med aksjer for fremtidige Hollywood-roller.

Hennie spiller en matglad berserk, men er lite gjenkjennelig som «seg selv».

I sum en forholdsvis tanketom actionfilm, med nok selvironi, dunder og brak og heftige kampscener til at den fungerer på sitt vis.

Kommentarer til denne saken