Terningkast 3: "Allegiant": Om gener og manipulering

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Jeg så den første filmen og var ikke imponert, men syntes tematikken om inndeling av mennesker var et litt spennende grep. Deretter passerte den andre forbi uten at jeg fikk den med meg, og nå er det altså film en av to rundt den tredje boken i trilogien.

Gutt og jente er fortsatt glad i hverandre, og det er blitt litt slemmere bak murene i Chicago. For nå drepes folk gjennom folkedomstoler som minner mest om henrettelser. Divergentene er ikke populære, og det er redde og skadde individer det handler om. I så måte er filmen et bidrag om gener og manipulering, men i denne filmen dras det nesten så langt at det blir litt utydelig om hva som står på dagsorden.

"Allegiant"

«The Divergent Series; Allegiant»

Regi: Robert Schwentke

Med: Shailene Woodley, Theo James, Jeff Daniels, Miles Teller, Ansel Elgort, Zoë Kravitz, Maggie Q, Ray Stevenson, Daniel Dae Kim, Bill Skarsgard, Octavia Spencer and Naomi Watts.

Amerikansk action,

2 timer, 12 år

Det tar en halvtime før filmen sparkes i gang. Da har en kvintett endelig lykkes med å ta seg over muren med det elektriske gjerdet, som må settes ut av spill. Deretter trengs det enda en halvtime før det blir enda mer temperatur i filmen.

Det viser seg nemlig at byen er utsatt for et eksperiment av David (godt spilt av Jeff Daniels) som sitter godt plassert i en grønn oase en bit fra Chicago. Og han har med moderne teknologi skapt et usynlig mur en bit unna Chicago. Han vil gjerne inn å redde de skadde, men det trengs noen runder for å oppdage hvordan han manipulerer Tris (Shailene Woodley) til å være en slags bidragsyter. Hennes kjære Four (Theo James) mener at han har sett tegningen tidlig i filmen. Men som så ofte før: Det trengs en runde med litt spill-og-hersk, slemminger som er ute og stjeler barn til Davids eksperiment og en dose eksplosjoner og slåsskamper før det skal nøstes opp. Og mamma Evelyn (Naomi Watts) har Four ikke kontroll på.

Filmen byr på en del flotte scener, artige romskip, store våpen, forsvarsdroner og blir derfor som en eller annen pizzakloning av «Star Wars», «Avatar», «Elysium», «Edge of tomorrow» og «Oblivion».

Men det er og blir en film som bare skal og kan underholde, selv om det ligger en dose alvor aller bakerst, eller et slags innlegg i gendebatten. Jeg velger i alle fall å tolke det dit. Men før det kommer til en endelig oppløsning med «The Divergent Series: Ascendant», så får vi bare gjette hvordan det går med dem utenfor Chicagos murer. For det var en sluttscene med et spørsmålstegn.

Artikkeltags