Film: Svensk bygdeoppfølger ikke like sterk

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Dette er altså oppfølgeren til «Så som i himmelen» fra 2004. Jeg husker to gode filmer med Michael Nyqvist i den mannlige hovedrollen. Han gjorde en fenomenal innsats både i Kay Pollacks film, men også i «Grabben i graven bredvid» fra 2002 med Kjell Sundvall på regi.

Men nå er Nyqvist ute av denne oppfølgeren. Bygdas hjemvendte dirigent fikk jo hjerteinfarkt, slo hodet i vasken og forblødde på toalettet da koret var på tur.

Tilbake satt hans kjære Lena (Frida Hallgren), og filmen starter med hennes fødsel, piffet opp med sjalu gutt, snøstorm og en fødsel hjemme. Dirigentungen Jakob kommer til verden med en full prest som jordmor.

Bygda nordpå i Sverige er den samme. Folk sladrer og baksnakker, bygdetrollet lever i beste velgående, og innbyggerne må aldri tro de er noe spesielt.

Presten er enda mer på fylla i denne filmen, og er egentlig bare noen slurker fra å miste omdømme og kappe. Det er noen scener der presten Stig (Niklas Falk) og menighetsrådsleder Bjelke (Björn Granath) har noen saftige oppgjør.

Men presten mener i sin desperasjon at han sammen med Lena skal fylle kirken igjen. Smekkfull. Med kø.

Benkeradene i Ljusåker kyrka blir stadig tommere. Ingen vil høre presten preke om lidelse og synd.

Derfor er ideen om å rappe Händels «Messias» med det voldsomme halleluja-koret fra menighetsrådslederen og en domorganist vågal. Lena skal sette sammen kor og orkester – og det skal bli direktesendt tv i nyoppusset kirke

Det er fortsatt rom for de genuine typene, men persongalleriet er denne gangen langt mindre enn det var forrige gang. Men gjenkjennelsen er fortsatt stor, og det er rom for latter, humring tristhet og en glede der du kjenner litt i øyekroken at det rører deg.

I så måte har Pollack truffet godt. Men hvis skuespillerinnsatsen er sterk, så er det ikke like kruttsterkt på manussiden fra Carin og Kay Pollack.

Men jeg tror på filmen og typene, og det fylles på med mange gode billedopplevelser underveis.

Film

Artikkeltags