FFK utnyttet dødballer og smart kantspill i sin 13. seier på rad

Håvard Åsheim har allerede kastet til Nicolay Solberg, og gått på en ny bevegelse, alt før Brattvåg har fått organisert seg på nytt.

Håvard Åsheim har allerede kastet til Nicolay Solberg, og gått på en ny bevegelse, alt før Brattvåg har fått organisert seg på nytt. Foto:

Av

«Til tross for litt rusk i maskineriet defensivt innledningsvis, og litt manglende effektivitet offensivt (delvis på grunn av en god jobb av Stankovic), gjenstår det nå kun seks poeng før et eventuelt opprykk er bekreftet.»

DEL

Spaltist Etter tolv seire på tolv forsøk, var det Brattvågs mulighet til å ta poeng fra FFK. Men selv om sunnmøringene vant 3–2 på samme bane forrige sesong, var det Bjørn «Bummen» Johansen som sto igjen med det bredeste smilet denne gangen.

FFK åpnet i 4-3-3 som vanlig, med en backfirer bestående av Philip Aukland, Mads Nielsen, Ayoub Aleesami og Stian Stray Molde. Særlig sistnevnte skulle få utfordringer underveis i kampen. Brattvåg prøvde ved flere anledninger å angripe rommet bak/ved siden av backene, og klarte å skape noen farligheter særlig på Stray Moldes side.

Brattvåg stilte i samme system, om enn med en mer direkte tilnærming og bredere kantspillere. Et eksempel på dette skulle vi få allerede i det ellevte spilleminutt. En glimrende ball til Sondre Beite på vertenes høyrekant overrasket hele FFK, og Stray Molde klarte ikke å forhindre 24-åringen spilte fri Markus Eiane sentralt i banen. Heldigvis for bortelaget ble det ikke scoring, men Brattvågs oppskrift var likevel klar.

Farlig Brattvåg-angrep på høyresiden.  Stian Stray Molde har ikke kontroll på kantspilleren.

Farlig Brattvåg-angrep på høyresiden. Stian Stray Molde har ikke kontroll på kantspilleren. Foto:

Brattvåg prøvde å angripe FFK slik på begge sider, men fikk mest ut av det gjennom angrepene på sin høyre side, da Philip Aukland hadde bedre kontroll enn backkollega Stray Molde på motsatt side. Dette er vel ikke urimelig å tro at dette var noe av grunnen til at Josef Baccay ble foretrukket fremfor den tidligere Asker-spilleren i andre omgang.

Likevel kom den største Brattvåg-sjansen før pause på Auklands side, FFK mistet kontrollen sentralt i banen, Aukland feilberegnet en ball til Torbjørn Grytten, som plutselig var alene med Håvar Jenssen og sendte i vei et skudd med retning mot det lengste hjørnet. Dessverre for den tidligere AaFK-spilleren var innsiden av stolpen det nærmeste skuddet kom mål, og stillinga var fortsatt 0–0 på det tidspunktet.

Dødballaget FFK

Selv om kampen inneholdt flere sjanser innledningsvis, og Nicolay Solberg til og med hadde en ball i nettet, korrekt annullert for offside, var det ingen av lagene som var i stand til å score, i hvert fall ikke i åpent spill. For når denne FFK-utgaven ikke klarer å score i åpent spill, ser man mot cornerflagget. Derfra utnyttet Thomas Drage en fin mulighet til å skaffe seg en målgivende pasning, da Henrik Kjelsrud Johansen stanget inn corneren hans, og 13 seire på rad var plutselig innen rekkevidde.

Innkast og Åsheim igjen

Hos de regjerende engelske ligamesterne Liverpool har manager Jürgen Klopp snakket om verdien av å ha en innkasttrener, og følgelig gode innkast. Og selv om ikke FFK har noen egen innkasttrener, har de i hvert fall minst én spiller som ser verdien av gode innkast: Håvard Åsheim. Både mot Moss og Tromsdalen har han vært involvert i å ta motstanderen på senga gjennom smarte/overraskende bevegelser og/eller hurtige innkast, og mot Brattvåg fikk vi se enda et eksempel.

En diagonal Brattvåg-pasning gikk utover sidelinja, og Philip Aukland beveget seg ut mot linja for å ta innkastet. Da han kom frem, hadde Håvard Åsheim allerede tatt det, kastet til Nicolay Solberg, og gått på en ny bevegelse, alt før Brattvåg hadde fått organisert seg på nytt.

Solberg fant deretter Åsheim igjen, og FFKs nummer 20 satte opp Henrik Kjelsrud Johansen i en glimrende posisjon for å øke ledelsen. Kun en svært solid involvering fra Aleksandar Stankovic i Brattvåg-målet hindret «Kjell» i å sette ballen i nettet.

Stankovic var for øvrig ikke ferdig, verken for dagen eller for omgangen, for like før pause leverte FFK et angrep som minnet om et opplegg og smash i volleyball; Aukland headet en lang ball kort på tvers til høyrekanten Solberg som visiterte sentralt i banen, og ingen av de to kunne klandres for at det ikke ble 2-0; det var bare å applaudere den høyreiste dansken i Brattvåg-målet.

Uforutsigbarhet fremst

I det hele tatt er det interessant å se FFKs angrepstrio. Der mange lag sverger til en tradisjonell kantspiller, gjerne med hurtighet som sin fremste styrke, på hver side, har «Bummen» Johansen valgt en smartere variant denne sesongen. Spillere som Riki Alba og Nicolay Solberg har riktignok bra tempo i bena, men den viktigste grunnen til at de fungerer er uforutsigbarheten.

Begge er i stand til å operere som spiss både i korte situasjoner eller lengre perioder, de opererer ikke helt ute på krittet, og de korte avstandene gjør dem både vanskeligere å ta ut av kampene og at det blir lettere for dem å samarbeide.

Anas Farah og Maikel Nieves er heller ikke tradisjonelle innleggskanter, men trives bedre sentralt i banen, med kortere avstander til medspillerne og til mål. At Kjelsrud Johansen også har vist at han har ferdigheter til å droppe ned i banen for å åpne rom for kantspillerne, har også skapt en ekstra dimensjon i FFKs spill. Særlig sammenlignet med om de bare skulle slått innlegg mot ham hele tiden bare fordi han er god i lufta.

Blant FFKs kantspillere er det ikke tilfeldig at det er Love Reuterswärd som har slitt mest denne sesongen. Som en tradisjonell, driblesterk og hurtig kantspiller, har han driblet mange motspillere, men slitt med å få mål eller assists ut av det. Ofte er avstanden til både mål og medspillere for lang, og i mange tilfeller virker det vanskelig for lagkameratene hans å skjønne når han er ferdig med å drible.

Thomas Drag spiller frem til Riki Alba som har trukket innover i banen.

Thomas Drag spiller frem til Riki Alba som har trukket innover i banen. Foto:

Et nytt eksempel på smalt og smart kantspill fikk vi før det var spilt 48 minutter. Thomas Drage hadde ballen sentralt i banen, Riki Alba trakk innover, og i stedet for å ligge bredt angrep han det hvite området sentralt i banen. Riktignok var ikke avslutningen all verden, men trekket med å ha smale kantspillere er i det store og hele er i det store og hele mer effektivt enn å ha en på hver side som knapt ser hverandre – eller mål – uten kikkert.

Likevel: Fotballen ruller iblant begge veier, og da Ola Husby klinket den opp i vinkelen like etter pause, var stillingen ikke lenger like hyggelig lesning for FFK, som sendte stadig flere mann til pumpene.

Solberg/Kjelsrud Johansen (begge sentralt), Baccay (bredt venstre)/Solberg (sentralt) og Kjelsrud Johansen/Farah (begge sentralt) var nære ved å ta FFK tilbake i ledelsen gjennom det omtalte smale kantspillet i perioden rundt 70 minutter. På motsatt side hadde gjestene bedre kontroll defensivt etter at Josef Baccay kom inn på venstrebacken. Men de tre poengene lot vente på seg.

Til slutt måtte det et straffespark til for å skaffe 2-1-målet og tre nye poeng, men alt i alt var det en fin forestilling fra rødbuksene likevel. Til tross for litt rusk i maskineriet defensivt innledningsvis, og litt manglende effektivitet offensivt (delvis på grunn av en god jobb av Stankovic), gjenstår det nå kun seks poeng før et eventuelt opprykk er bekreftet.

Med seks kamper igjen kan FFK altså spille uavgjort i alle og likevel ikke være avhengige av resultater i andre kamper. Det lukter da sterkt av OBOS-liga nå?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken