Jeg liker linerler. Jeg har alltid likt linerler. De er elegante, kledd i finstasen. De er det første vårtegnet. Og de er nysgjerrige. En gang var det ei linerle som trippa inn i stua vår. Den så seg rundt, ble der en stund, og så trippa den ut igjen. Moren min pleide å si at den første linerla du ser på våren viser deg hvordan det neste året vil bli. Hvis den kommer mot deg, vil det bli et år med motgang. Hvis den går vekk fra deg, får du medgang. Jeg legger alltid merke til det. Stort sett går den på skrå. Umulig å tolke.

Les også

Diamanten i kullgruven

På årets Ord i Grenseland kom både linerler, havørner, perleugler, en nattergal, to byduer og kanskje en og annen gjøk. Christine Haugsten Ellefsen og jeg er takknemlige for at det kom så mange, og vi er stolte av at den høye kvaliteten på forfattere, musikere og samtaleledere ble lagt merke til. Men den gode gamle dugnadsånden er det som får hjertet til å banke. På frivillig basis jobber vi med festivalen gjennom hele året, i håp om å skape nye tanker, nye møter og nye vennskap. Ikke bare mellom mennesker, men også til litteraturen. Det fortjener den.

Variasjon er alltid viktig for oss. Derfor var det fantastisk å kunne strekke årets festival ut over fem dager, på fem steder, både ute og inne: Litteraturhuset Fredrikstad, Fredrikstad Kino, Fredrikstad Bibliotek, Håpets katedral på Isegran og på en vandring i byens gamle gater. Hele denne vakre byen, med den varme og ujålete sjela, skal med.

Også i programmet har vi lagt vekt på bredde. Det rommer fortellinger fra folk i alle samfunnslag. Tone Ingebrigtsen er sju-barnsmor og frisør. Hun fortalte om hvordan hun gir hele livet sitt til idretten. Mímir Kristjánsson sanka nok et par ekstra valgstemmer i sine brennende tirader mot systemet vi alle er en del av. Tonje Kolle og Rita Bjørnulf trakk fullt hus med sitt foredrag om nyfeministene på 70-tallet. Alle sammen har de viktige historier, som angår oss alle. Det ble til og med tid til ei revyvise, da mor og datter Pernille Heckmann og Ingrid Heckmann Hagen slo seg løs på scenen. Alt i alt var det 35 ulike enkeltarrangementer, så det er en stor bragd å få med seg alt.

Det er ingen grenser for hva som hører hjemme på scenen vår. Derfor heter festivalen Ord i Grenseland. Vi vil være noe for alle. Enten du er ei nysgjerrig linerle, en jaktende havørn, en sårbar spurv, eller ei kurrende bydue. Du er alltid velkommen inn – i stua vår.

Christine Haugsten Ellefsen og jeg vil takke ydmykt for verdifulle dager. En særlig takk til alle dere som jobbet frivillig sammen med oss, og en spesiell takk til alle dere som tok turen og lagde en stemning vi skal ha med oss lenge. Nå gleder vi oss til neste år. Vi leker med nye ideer, nye temaer. Kanskje det blir nettopp det neste gang: grenseland.

Vi ses igjen!