Fredriksstad Blad har nylig presentert kommunens undersøkelser og strategi for boligbygging i Fredrikstad. Av teksten fremkommer det en del selvmotsigelser det er vanskelig å tolke og forstå.

Når barnefamilier ønsker å bo i eneboliger, handler det om enkle og grunnleggende ønsker og behov: Nok plass til egne rom for to-tre barn, og trygt uteområde rundt huset. Du slipper ikke barn ut på egen hånd i Fredrikstad sentrum. Bor du der – må du nødvendigvis bruke mye tid på å fotfølge barna, noe som i praksis innebærer mye opphold innomhus. Å subsidiere leiligheter i sentrum vil ikke endre disse behovene, uansett hvor mange lekeplasser og grønne flekker kommunen lager.

Det kan være lurt å høre på hva folk faktisk – ikke teoretisk – har behov for.

Det er en grunn til at barnefamilier fra Oslo gjerne flytter hit og pendler tilbake. Det må ikke skusles bort av politikere som vil brødfø utbyggere og investorer som utelukkende har som mål å tjene store penger på byggeprosjekter. De bygger ikke for å være snill med innbyggerne, heller ikke for å utvikle byen. I beste fall aksepterer de kommunens premisser og krav til nybygg.

Voksne og eldre ønsker ofte å flytte fra arbeidskrevende eneboliger til leiligheter når barna er ute av redet. Hva er galt med det? De er de nye og velbeslåtte forbrukerne av kultur og kommersielle tilbud. Det gir større inntekter og større bruk av fasilitetene som bysentrum tilbyr. Når foreldre har tid til felles urbane opplevelser med barna, er en tur til «byen» helt greit å få til.

Fortetting er bra for samfunnet fordi det reduserer behovet for kostbar infrastruktur. Men det må skje i områder med eneboliger, og ikke i det man gjerne vil skal bli rugekasser i bygg med stadig flere etasjer. Satsing på skoleplasser og leiligheter i sentrum for barnefamilier må nødvendigvis bli en flopp, med feilinvesteringer og økte kostnader for innbyggerne.

Det kan være lurt å høre på hva folk faktisk – ikke teoretisk – har behov for. Ønskene til barnefamilier kan ikke vedtas av kommunen. Nok en gang ser vi hvordan politiske idealer er urealistiske og i utakt med virkeligheten.

Les også

Prisrekord for sentrumsleilighet: Hvem er denne utviklingen morsom for?