Dårlig vær er avgjort ingen hindring, i hvert fall ikke for den harde kjerne av turgåere. Hver tirsdag formiddag i snart 15 år har «Glommatraverne» vandret en times tid langs Glommastien på Østsiden.

– Her er det velkjente motto «ut på tur, aldri sur» som gjelder, erklærer en gjeng som vi møter like før denne ukes avmarsj. Stedet er «Storstua» i «Det hvite hus» på Selbak.

Dette aktivitetstilbudet er i regi av Fredrikstad Øst Frivilligsentral.

 

Vanligvis 12–15 per gang

At det er bare kvinner som har møtt opp akkurat denne tirsdagen, er litt tilfeldig. Utenlandsreise og influensa har gjort innhugg i rekkene.

– Vanligvis pleier vi å være mellom 12 og 15 turdeltagere, men vi har vært opptil 18-20, forteller Aina Kristoffersen. Hun har vært en av «Glommatraverne» i 11 år.

Ruth Karin Husby har vært ansatt som daglig leder på Fredrikstad Øst Frivilligsentral siden i fjor høst. Hun avløste veteranen Hilde Hovland, og det var i forgjengerens tid at «Glommatraverne» ble til. Men når – det avføder en smule intern diskusjon internt, inntil Synnøve Kristoffersen entrer lokalet. 85-åringen, som har vært med sin starten, husker godt. – Det var om våren for 15 år siden, forteller hun.

Også hennes jevnaldrende venninne, Kathe Kirkeng, har vært med i alle disse årene.

 

Glommastien hovedrute

– Navnet på gruppen tok vi etter Glommastien, som passerer Selbak. Turterrenget er fint å gå både opp og ned langs elva. Mye å se, både av historie og natur.

– Vi kan for eksempel iaktta resultatene av at beverbestanden vokser, innskyter en dame.

At Synnøve er blitt avhengig av rullator, og at det er is på bakken, er ingen hindring. Ei heller at det en sur sno og minus fire Celsius i lufta. – Det er bare forfriskende. Godt å komme seg utendørs og kjenne på naturens elementer.

 

Ingen hvilestund

Kathe bruker gåstaver. Duoen legger i vei i et tempo som er bra trim også for den 66-årige reporteren som dilter etter.

– Når man eldes, er det viktig å være i aktivitet. Å gå er en fint måte å trimme på, i alle fall når man får bestemme tempo og gåavstand selv, sier de to.

Aktive ellers også

De to 85-åringene er aktive i andre sammenhenger med, som seniordans og pensjonistforening. Skjønt Synnøve har nå av helsemessige grunner måttet trappe ned med dansen.

Og tror du ikke at de går til og fra boligen for å delta på gåturene! Men Kathe synes ikke at det er så mye å skrive om. – Jeg kjenner en rekke eldre som er minst like aktive, sier hun.

Mens vi går og preker med de to damene, med kurs for Glommas bredder, kommer fortroppen i retur.

– Glommastien et for isete til at det er særlig lurt å gå der i dag, melder de. – Det rådet bør vi lytte til, for denne gjengen har vært ute og gått en vinterdag før, sier Ruth Karin.

Vi legger i stedet turen innom den bebyggelsen som de senere år har vokst frem i det tidligere åpne landskapet mellom Selbak og Sorgenfri. Kathe og Synnøve bor på Kornenga, et av disse nye boligstrøkene.

Suppe og prek

Før og etter dagens vandring er det samling i frivilligsentralens storstue i «Det hvite hus». «Glommatraverne» har en egen kjøkkengruppe. «Kjøkkensjef» Aina Kristoffersen byr turgjengere på en varm, velduftende suppe. Brød hører med, likeså vaffel/svele eller kake og kaffe. Og mye prek.

 

En dame fremholder: – Vi kan selvsagt gå turer for oss selv. Flere i gruppen gjør forresten det på andre ukedager, men det sosiale elementet gjør «Glommatraverne» til noe spesielt.

– Og suppa er så god og nærende at i dag trenger jeg ikke å spise middag, sier Synnøve.

For dette legger deltagerne igjen en liten slant i kaffekoppen. – Pengene skal kun dekke vårt utlegg til matvarer. Kjøkkenarbeidet utføres av frivillige. Frivilligsentralen skal ikke gå med overskudd på sine aktiviteter, sier daglig leder.

Åpent for alle

Husby sier at den som vil, er velkommen til å bli med i «Glommatraverne». Bostedsadresse er således uten betydning.

– Det er som bare å møte opp hos oss på tirsdager. Det er altså ingen påmelding. Avmarsj er klokka 11, men kom gjerne litt før. Vi låner ut gåstaver til den som måtte behøve/ønske det. Enhver deltar på sine egne fysiske premisser. Den som vil gå fort, gjør det, den som vil gå sakte, gjør det. Så finner man noen «likesinnede» til å gå sammen med.

Og hun avslutter slik:

– «Glommatraverne» er et hverdagstiltak som er supert både for kroppen og toppen.