Samfunnet trenger både tre og levende trær

Kan turgåeren og skogeieren vandre hånd i hånd i bynære skogsområder? På en «brubyggerdag» i Marka ble partene innbudt til en dialog.

DEL

– I en tid da folk flest sitter mye stille og folketallet i Fredrikstad øker, er det særdeles viktig at samfunnet legger forholdene til rette for at flest mulig skal kunne ha et friluftsliv. (Hanna Tangvald, Miljø- og landbrukssjef i Fredrikstad kommune. )

– Vi klarer oss ikke uten levende trær, men vi klarer oss heller ikke uten trevirke. (Even Bergseng, skogsjef i Viken Skog Øst.)

To sentrale synspunkter da interesserte onsdag ble innbudt til et «brubyggermøte» på Skihytta i Fredrikstadmarka. På agendaen: profesjonell skogsdrift versus allment friluftsliv i de bynære skogsområder. Hvordan kan interessemotsetningene dempes?

SERVERER TURKAFFE: Ragnar Johnsen, styreleder i FNF Østfold, serverer kaffe til Nina Frydenlund, fylkeskoordinator i ditto, og de svenske skogsekspertene Anna Kubik og Henrik Johansson.

SERVERER TURKAFFE: Ragnar Johnsen, styreleder i FNF Østfold, serverer kaffe til Nina Frydenlund, fylkeskoordinator i ditto, og de svenske skogsekspertene Anna Kubik og Henrik Johansson.

Arrangør for denne litt uvanlige skogdagen er Forum for natur og friluftsliv Østfold, Østfold fylkeskommune, Viken skog og Naturvernforbundet i Østfold. 

Forum for natur og friluftsliv Østfold er ete nettverk som jobber for å fremme natur- og friluftsinteressene i vårt fylke.

Skogeier og miljøverner

Dagens konferansier på Skihytta bør i alle fall være godt skikket for oppgaven. Ragnar Johnsen er nemlig en skogeier fra Indre Østfold som er styreleder for FNF Østfold og styremedlem i Naturvernforbundet i Østfold.

– En spennende kombinasjon, særlig når skogdrift i bynære områder står på dagsorden.

Johnsen sier det med et smil. Han tror bestemt at dialog og spredning av kunnskap kan dempe interessemotsetningene, som har fått til dels sterke utslag i Fredrikstad-distriktet.

FAGLIG VANDRING: Deltagerne på «brubyggerdagen» får seg en lang spasertur i Fredrikstadmarka for å se på hugst.

FAGLIG VANDRING: Deltagerne på «brubyggerdagen» får seg en lang spasertur i Fredrikstadmarka for å se på hugst.

Både den kommunale miljø- og landbrukssjefen Tangvall og Viken Østs skogsjef Bergseng viser seg å være enig.

– Samtidig som vi planlegger for friluftsliv og det må tas større hensyn enn normalt til rekreasjonsinteresser, skal skogeieren i distriktet kunne drive sin skog på en vanlig måte, sier Tangvall.

Foruten Fredrikstadmarka ligger det tre skogmarker til innenfor kommunens grenser; Gressvikmarka, Østsidenmarka og Kråkerøymarka

Skogsjefen i Viken Øst, som representerer et stort antall skogeiere i Østfold og andre fylker, fremholder: – Å ivareta mennesker og miljøverdier er faktisk vårt mål nr. 1. Mål nr. 2 er å drive bærekraftig og klimavennlig. For skogeieren er dette spørsmålet egentlig enkelt; det går på hugstform og kjørespor. Men mange faktorer kan spille inn, eksempelvis klima og topografi. Skogeierne er dessuten avhengig av å drive sin skog med inntjening, og de må kunne levere det som industrien ønsker til rett tid. Det kan derfor være flere faktorer som gjør at eksempelvis flatehugst er mest hensiktsmessig.

TILSIKTET: Skogsforvaltningen i Fredrikstad kommune har bevisst lagt opp til at dette granarealet skal bli seende akkurat slik ut.

TILSIKTET: Skogsforvaltningen i Fredrikstad kommune har bevisst lagt opp til at dette granarealet skal bli seende akkurat slik ut.

Svenske erfaringer

Den svenske Skogsstyrelsen, for anledningen representert ved Anna Kubik og Henrik Johansson fra Skogsstyrelsen i Uddevalla, har gjort en del erfaringer med bynært skogbruk. «Kontinuitetsskogbruk» og «hyggesfritt skogsbruk» er blitt sentrale begreper i nabolandets skogsforvaltning. (Hygge = flatehugst.) De gjør rede for forskningsdata og erfaringer med såkalt selektiv hugst.

– Mye kan gjøres som alternativer til flatehugst. I Sverige begynner forståelsen for alternative hugstformer å vokse frem blant skogeierne. Men eventuelle omlegginger er ikke gjort over natten. Det å få omdannet en ensartet skog til en mangfoldig skog, tar fra 50 til 100 år! påpeker de.

HUGST VED SKIHYTTA: Ikke alle turgåere liker at det hugges tømmer i Marka. Dette arkivbildet er fra 2014. FOTO: LILL MOSTAD

HUGST VED SKIHYTTA: Ikke alle turgåere liker at det hugges tømmer i Marka. Dette arkivbildet er fra 2014. FOTO: LILL MOSTAD

Hans Erik Lerkelund fra nettverket Norsk Friluftsliv påpeker at allemannsretten går langt tilbake i tid i Norge og Sverige.

- Allemannsretten innebærer rett til fri ferdsel i utmark, rett til opphold i utmark, og rett til å plukke bær og sopp i utmark. I dag står det nedfelt i friluftsloven. Men hva allemannsretten konkret innebærer utover det, er fortsatt et definisjonsspørsmål.

Han understreker også at det med allemannsretten følger plikter. – Som bruker kan du selvsagt ikke ta deg til rette.

Bergseng: – Vi har alle et ansvar for å lære brukerne til å anvende naturen på en mest mulig korrekt måte.

Skeptiske grunneiere

Men fremmøtte skogeiere er åpenbart skeptiske til "brubyggingen". – For oss som eier skog nær byen, vil en såkalt dialog med urbane rekreasjonsinteresser i realiteten bli til et uoffisielt «ikke hugg»-påbud. Og det uten noen form for kompensasjon til skogeier, uttaler Gustav Thorsø Mohr fra Thorsø herregård i Torsnes.

Etter foredrag og lunsj inne på Skihytta går de cirka 30 fremmøtte ut i felt, nærmere bestemt til hugstfeltene som ligger ved lysløypa ved Veum. Stemningen er gemyttlig, spesielt når Johnsen tar frem kaffekanna.

Turkaffe kurerer alltid gruff!

Artikkeltags