Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Etter å ha fulgt kronikkene til Roar Julsen og Kjell Bjørndal om Fredrikstad Energi AS om økonomien i konsernet og lederne og deres disposisjoner, hadde jeg forventninger om at flere av byens innbyggere hadde satt spørsmålstegn ved forvaltningen av selskapet, som er eid av kommunen med 51 prosent. Et nærliggende spørsmål som etter min mening burde melde seg blant byens befolkning er: hvorfor tjener ikke selskapet på å distribuere strøm til husstander og bedrifter?
Roar Julsen og Kjell Bjørndal skrevet en rekke kronikker om Fredrikstad Energi AS. Her er de sammen med tilsvar fra daværende styreleder Terje Moland Pedersen og adm. direktør Trond Andersen i FEAS og daglig leder Mona Askmann i Norgesnett. Julsen og Bjørndal: Økseskaft-svar fra FEAS-direktøren. Tre spørsmål til kommunerevisjonenJulsen og Bjørndals kronikker om Fredrikstad Energi AS
Vi har alle hørt at det er mye å tjene på å produsere og selge strøm. Også de som eier strømnettet – netteierne – tjener godt. Men det klarer ikke vårt hjemlige Fredrikstad Energi AS (FEAS). Ifølge Julsen og Bjørndal taper selskapet penger i så stor grad at de må be eierne – Fredrikstad kommune og Hafslund – om penger for å klare seg. Intet mindre enn 100 millioner kroner må til. Kommunen punger så ut med 51 millioner av kommunekassa, penger som skulle vært brukt til felles oppgaver i kommunen.
Underlig nok er det lite reaksjon på det Julsen og Bjørndal (heretter «forfatterne») fremkommer med. For det er alvorlige saker som fortjener oppmerksomhet.
- ANNE MARIE LILJEBJELKE: Etterlysning av 427 millioner kroner
Forfatterne er modige og stiller meget spennende og relevante spørsmål. Tross selskapets henvisning til offentlighetsloven og fagre ord om meroffentlighet, får ikke forfatterne innsikt i sentralt regnskapsmateriale, protokoller fra styremøter, avtaler og lønnsbetingelser. De stenges ute. Så blir de henvist til å grave frem materiale fra ymse kilder og sette sammen puslespillet til et bilde av hvordan de mener tingenes tilstand er: økonomisk krise i konsernet som rammer kommunen og dermed innbyggerne.
Samtidig en honnør til Fredriksstad Blad som selv har skrevet om de spesielle transaksjonene og ikke minst sluppet forfatterne løs med til dels meget provoserende påstander om hva styreleder og direktør har foretatt seg. Slik skal en våken og uavhengig presse være!
I et privat selskap med store verdier, men null i avkastning, ville eierne ha engasjert spesielle «ryddegutter og -jenter» som først av alt sender hjem mislykkede ledere.
I denne kronikken er ikke mitt budskap å finne ut hva som er objektivt riktig. For det er ikke mulig så lenge selskapets representanter nekter innsyn til alle på utsiden av kontorbygget. Mitt budskap bygger på det forfatterne fremkommer med og ellers de opplysninger Fredriksstad Blad har offentliggjort. Mitt poeng er at det samlede stoffet som forfatterne presenterer, peker i retning av at ledelsen har kjørt et løp som har skadet hele konsernet og at Fredrikstad kommune allerede har tapt store verdier og vil fortsette med det. Mitt poeng er også at folk må kreve innsyn og utredning for å belyse fakta og finne ut hvor kritisk situasjonen er.
I en litt grov kortform gjengir jeg forfatternes budskap slik jeg oppfatter det: FEAS har frem til 2020 blitt styrt av Trond Andersen og Terje Moland Pedersen, hhv. adm.dir. og styreformann. Lokomotivet i FEAS-konsernet er Norgesnett som eier det strømførende nettet i Fredrikstad (unntatt Onsøy), Hvaler, Follo og Askøy (utenfor Bergen). Selskapet har ca. 96.000 abonnenter.
Norgesnett leverer ikke selve energien til innbyggerne eller industri, kun transport av strømmen via nettet. Nettleie er deres inntekter. Som eneste netteier har selskapet monopol i området, og derfor er prisene regulert av NVE (Norges Vassdrag og Energidirektorat). Øvre prisnivå settes slik at alle netteiere i Norge får en solid omsetning, så også med Norgesnett.
Norgesnett sitt morselskap, Norgesnett Holding AS er et tomt selskap uten ansatte og tjener kun som eier av aksjene i Norgesnett. Sannsynligvis opprettet av skattemessige grunner. Norgesnett Holding eies igjen av FEAS som eies av Fredrikstad kommune og Hafslund. Slik har det vært til nå, for Holding-selskapet er nedlagt i år.
Det forfatterne undres over, og som de har forsøkt å finne ut av, er hvorfor det årlige NVE-regulerte utbytte fra Norgesnett «forsvinner» på veien opp til generalforsamlingen i FEAS med den følgen at eierne av FEAS blir avspist med beskjedne utbytte som på ingen måte gjenspeiler kapitalen i konsernet. For både 2017 og 2018 er utbyttet kroner null. Videre er forfatternes poeng at eierne – spesielt Fredrikstad kommune – ikke følger med på det som skjer. Og en gylden regel er at den som ikke passer på pengene sine, blir lurt.
Forfatterne peker på flere årsaker til fenomenet. FEAS har de siste tiårene gjort store oppkjøp av andre selskaper og pådratt seg stor gjeld. De eier eller har medeierskap i 14 andre selskaper, som igjen eier andre selskaper. Få av disse viser overskudd (ett har gått konkurs) og kan i liten grad bidra til gjeldsbetjening. Når gjeldsbyrden er ca. 1,8 milliarder i 2018 betyr det en voldsom belastning både på likviditet og netto overskudd. Renter og avdrag må dekkes før eierne kan få noe.
Ifølge forfatterne skyldes størstedelen av inntektsbortfallet høy gjeld og høye lånerenter.
Den høye gjeldsbyrden skriver seg fra en rekke mer eller helst mindre heldige bedriftsoppkjøp i en 20-års periode med Trond Andersen som leder. FEAS har i altfor stor grad lånefinansiert dette, mao. kjøpt uten å ha penger til det. Kapitalavkastningen fra Norgesnett har blitt brukt til kjøp og drift av nye selskaper, herunder å dekke underskudd i noen av disse.
En annen årsak som påpekes er at andre selskaper fakturerer Norgesnett for tjenester selskapet kunne utføre selv. Dette kan være skattemessig gunstig hvis formålet er å dekke opp underskudd i de utførende selskapene. Og underskudd skal det være mer enn nok av. En bieffekt er at penger kommunen kunne ha brukt til blant annet veier, skoler og eldreomsorg lekker ut til sidene på vei opp til eierselskapet FEAS, eneste kilden i konsernet som kommunen kan få utbytte fra.
Medvirkende, dog med relativt mindre beløp, er også selskapets rause bonusordninger for ledere samt høye styrehonorar for styrerepresentantene. Ifølge FB ble det delt ut 1,5 millioner til ledere. Trond Andersen forteller at det også blir delt ut bonus for 2018. At FEAS gikk med ca. 13 millioner i driftsunderskudd i samme året, virker irrelevant for bonusutbetalingene. Dette kommer på toppen av romslige lønninger; Andersen har 2,2 millioner i året inklusive tillegg og bonus. Til sammenligning har ordfører Nygaard ca. 1,1 i årslønn (FB 24.10.19).
FEAS har også bevilget seg fete pensjonsordninger for lederne. Siden folketrygden gir lite pensjonspoeng for inntekter over 7 G (ca. 700.000,-), må de som tjener mer selvfølgelig tilgodesees med ekstra innbetalinger fra selskapet. Og siden lederlønningene er særdeles høye i konsernet, blir selskapets årlige pensjonsinnbetalinger tilsvarende høye.
Forfatterne har funnet at Norgesnetts NVE-regulerte utbytte i årene 2015–2018 var 327 millioner kroner FEAS hadde i 2018 et underskudd på 13 millioner. I tillegg måtte kommunen og Hafslund punge ut med 100 millioner for å redde selskapet fra et ukjent, men truende katastrofenivå. Hele inntekten fra strømformidlingen var forsvunnet i systemet. Skattebetalernes andel av innskuddet utgjorde bare 51 millioner, resten tok Hafslund. Forfatterne spør: «hvem kan spore opp 427 millioner kroner?» Ingen kan forklare hvor en snau halv-milliard har tatt veien. Et særsyn i norsk næringsliv!
Et spennende spørsmål er om kommunen har gitt noen form for garantier ovenfor Hafslund-innskuddet, eller om det er sikret med pant. Det samme gjelder om hvorvidt FEAS har garantiansvar ovenfor Nettpartner, som også skal ha vært – og er – et pengesluk. Disse eventuelle garantiene kan ligge som skitne bomber som kan kreve nye utbetalinger fra FEAS sine eiere – altså fra kommunekassa.
Forfatterne spekulerer i om frykten for en slik detonasjon kan være inspirasjonen til å få solgt unna FEAS før det er for sent. En naturlig kjøper kan være Hafslund, som på grunn av innsidekunnskap vil være i bedre stand til å vurdere risikoen og pris enn andre i markedet.
Styreformann og direktør møter disse spørsmålene med luftige forklaringer og en mur av hemmelighold. Intet dokumenteres og forfatterne blir kalt for «nett-troll». Slik møter man kritikk, selv om man har mislyktes i å forvalte fellesskapets verdier. Makt foran rett.
Ordfører Nygaard sier til FB 08.10.18: «Styret har ikke lyktes med strategien sin». Men det avhenger vel av hva som har vært strategien?
Hva har selskapet gjort for å bøte på den kritiske situasjonen?
For det første har de vært dyktige til å dytte bort et pent overskudd fra «lokomotiv-selskapet» Norgesnett slik at alle pengene som skapes forblir innen konsernet. For der har det lenge vært behov for alt de kan få tak i!
For det andre har de på strømkundenes vegne innvilget «lån» til seg selv ved å overprise nettleien. De greieste kreditorene er de som ikke vet at de har ytt lån. Gunstig rente godtar de også uten å klage. Ikke har de blitt tilgodesett ved å bli nevnt i regnskapet heller. Kjekke kunder!
I utgangspunktet er ikke dette tillatt. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) bestemmer nemlig høyeste lovlige pris. På grunn av beregningsmåten som blant annet innebærer en avregning mot budsjett i slutten av hvert år, er det likevel rom for at innkassert nettleie kan bli høyere enn den lovlige. Den delen skal tilbakebetales kundene i årene etter i form av redusert leie.
Dette har ikke FEAS/Norgesnett gjort, de har beholdt merinntekten. Pr. 1/1 2016 var den på 210 millioner kroner, slett ikke småpenger. Da NVE ble klar over misbruket, forlangte de en kort tidsramme for tilbakebetaling, noe som Norgesnett forgjeves protesterte mot. «Lånesaldoen» har etter det blitt redusert. Ifølge. forrige styreleder Moland Pedersen (FB 10.10.18) oppsto underskudd i selskapet i 2018 fordi «vi nedbetaler lånet til kundene ved flere titalls millioner mer enn vi hadde planlagt i løpet av kort tid.» Selskapet hadde mao. andre planer med pengene enn å gi dem tilbake til kundene med det første. Men de ble forpurret av direktoratet. Makan til uflaks!
Forfatterne har forsøkt å finne ut hva disse pengene har blitt brukt til, men får ikke svar. Spørsmålet er om de har blitt satt på konto som et fond, eller om de har gått med «i det store sluket». Selskapsledelsen mener ingen utenfor eget kontorbygg har innsynsrett.
FEAS-problemet har blitt tatt opp i bystyret. Forfatterne mener mye tyder på akutt krise i konsernet, og at det muligens styres mot en løsning hvor Hafslund kjøper kommunens andel for en «krise-sum». For kommunen kan det være en kortsiktig løsning for å slippe å punge ut med mer nødhjelp, slippe mer politisk belastning og samtidig få inn en sum penger. Tre fluer i ett smekk, og ferdig med problemet. Men på sikt kan det innebære en veldig dyr løsning da muligheten for fremtidige inntekter uteblir. Fredrikstads innbyggere vil tape på dette, og forfatterne advarer mot et slik scenario.
De anbefaler videre at kommunerevisjonen får som oppgave å granske transaksjonene i konsernet og finne ut hvorfor situasjonen har blitt så prekær, og hvem som kan være ansvarlig for det. Kommunerevisjonen bør også skaffe klarhet i en uoversiktlig gjeldssituasjon som gjør det mulig for politikerne å fatte fornuftige avgjørelser. Altså: sette inn høy ekspertise for å få frem fakta. Deretter vurdere tiltak.
I et privat selskap med store verdier, men null i avkastning, ville eierne ha engasjert spesielle «ryddegutter- og -jenter» som først av alt sender hjem mislykkede ledere. Deretter vurderes restrukturering, kreditorene kontaktes, om nødvendig selges/slankes deler av virksomheter, etc. Det kan være trekk fra en slik kultur som er verdt å adoptere her.
Forfatterne er også inne på at FEAS med datterselskaper bør selges – om mulig, og at Norgesnett beholdes i kommunalt eie. Videre at ledelsen byttes ut. Det er ikke alltid gamle politikere er de beste vakthundene for ekspansjonskåte direktører. Vi har forhåpentligvis FOBBL-skandalen friskt i minne hvor organisasjonen gikk over ende etter solide feilinvesteringer. Styreformannen i katastrofe-FOBBL var også styremedlem i FEAS frem til juli 2013. Kvernhuset skole er også et eksempel.
Både politikere og innbyggere bør stille seg bak kravene forfatterne setter. Slik situasjonen er nå, vet verken eiere eller innbyggere hva som har gått galt eller hva beslutningstagerne i selskapet tenker å gjøre videre og ikke minst om en mulig «gullgruve» kan bli solgt ut av byens eie, i verste fall for beløp langt under verdien. Dette er for stort til å foregå i hemmelighet.
Kommunen leter etter rådgiver: - Kanskje vi blir anbefalt å beholde Fredrikstad Energi
Fredrikstad Energi skal under lupen sammen med to andre selskaper
