Lighthouse beach: Den frivillige organisasjonen Dråpen i havet har delt opp kysten lengst nord i fire soner. Her fordeles vaktene mellom de frivillige. Etter hvert har de andre frivillige organisasjonene tatt i bruk den samme soneinndelingen i sitt arbeid.

En uke på Lesvos

Det er sterke kontraster som møter frivillige, profesjonelle og lokale på Lesvos.
Av
Publisert

På det høyeste punktet nordøst på øya står en bobil med antenner og tydelig skilt som forteller at Greenpeace følger med på hva som skjer i Mytilinistredet mellom Lesvos og Tyrkia. Når en båt viser seg som en prikk flere kilometer unna, varsler blant annet Paul, Anna og Amanda de frivillige organisasjonene.

Greenpeace: Vi følger med natt og dag.

– Vi følger med natt og dag, forteller vaktlaget som bruker IR-kamera om natten.

Organisasjonen gjør en viktig jobb på øya, og har god kontakt med blant annet Leger uten grenser.

dirty girls: Alison Terry-Evans (i midten) har besøkt Lesvos ofte de siste åtte årene. Da flyktningestrømmen økte betydelig på sensommeren, besluttet hun å stifte Dirty Girls of Lesvos.

dirty girls: Alison Terry-Evans (i midten) har besøkt Lesvos ofte de siste åtte årene. Da flyktningestrømmen økte betydelig på sensommeren, besluttet hun å stifte Dirty Girls of Lesvos. Foto:

En viktig jobb gjør også de livlige damene i «Dirty girls of Lesvos».

Alison Terry-Evans og hennes medhjelpere samler inn klærne båtflyktningene legger fra seg langs den flere kilometer lange kyststripen i nord når de skifter til tørt tøy. Hver dag bruker de flere tusen kroner på å vaske klær og kjøre det ut til depotene for gjenbruk. Pengene de bruker er donert av givere fra hele verden. De kjører rundt og plukker opp tøy, og tømmer store kasser langs veien som andre frivillige har fylt opp til randen.

Grekerne selv hjelper damene med å vaske, dermed går litt av pengene tilbake til befolkningen på den hardt prøvede øya.

Kunstnere startet hjelpeprosjekt

Ekteparet Philippa and Eric Kempson er et engelsk kunstnerektepar som har holdt til på Lesvos i mange år. I januar begynte de å samle menneskelige ressurser, og gjennom YouTube fortelle verden hva som skjer på øya og rundt deres hjemby Molyvos.

Nå – ett år senere – er hagen deres omgjort til et lager av klær, vann, soveposer, telt og alt flyktningene kan trenge når de kommer i land langs strendene. Hit kommer alle frivillige organisasjonene for å hente det de trenger på sine poster. Det er de frivillige som sorterer alle pakkene med klær sendt fra hele verden, det har blitt for stort å håndtere for ekteparet alene.

Norsk, fastboende sykepleier

Organisasjonen Lighthouse Relief i landsbyen Skala Sikamineas er blant dem som fyller opp depotet med klær fra Kempsons. I campen finner vi Bærums-kvinnen Marit Løkken Fotiou som driver et småbruk med 700 oliventrær sammen med sin greske mann.

Fastboende og medhjelper: Marit Løkken Fotiou (50) fra Bærum har bodd på Lesvos i 25 år. Hun er sykepleierutdannet og jobber sju dager om ettermiddagen i Lighthouse sammen med blant annet flere leger. – Det er bare takknemlige flyktninger, jeg har blitt rundkysset flere ganger enn jeg kan telle, forteller hun.

Fastboende og medhjelper: Marit Løkken Fotiou (50) fra Bærum har bodd på Lesvos i 25 år. Hun er sykepleierutdannet og jobber sju dager om ettermiddagen i Lighthouse sammen med blant annet flere leger. – Det er bare takknemlige flyktninger, jeg har blitt rundkysset flere ganger enn jeg kan telle, forteller hun. Foto:

Sykepleieren bruker hver ettermiddag på klinikken der som er den eneste sykestuen som er åpen døgnet rundt. Landsbyen Skala Sikamineas har fått en sykestue med mulighet til å behandle to intensiv pasienter, men denne er ikke alltid bemannet.

– Jeg er så stolt av nordmennene her, for de tar vare på hele kjeden – både mennesker, miljø og de lokale verdiene.

Hun forteller at grekerne bidrar mye selv, og at det er payback time for dem.

Jeg har tre barn, den eldste er 21 år. Det kom båter med flyktninger før hun ble født også, så dette er ikke nytt for oss.

– De er etterkommere av flyktninger selv, og viser stor forståelse selv om det går en praktisk grense når det kommer 5.000 flyktninger om dagen. Det sier seg selv.

Hun forteller om mangel på heldagsskole, lærere og språkundervisning og gym. Det tærer på for grekerne å ta imot så mange flyktninger, og myndighetene har ingen katastrofeplan.

– Jeg har tre barn, den eldste er 21 år. Det kom båter med flyktninger før hun ble født også, så dette er ikke nytt for oss.

Sykepleieren så at det var stort behov for hjelp, og meldte seg for Lighthouse.

– Som så mange andre grekere vil jeg bidra, avslutter hun og legger til at håndverkere, turistforeningen og den vanlige mann og kvinne rydder og hjelper til der de kan.

Artikkeltags