– Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg er glad i science fiction, sier Christian Haugen Matvik.

Et romskip har landet på Rotnes, et tettsted i Nittedal med cirka 7000 innbyggere. Det er 200 kvadratmeter stort, ligger midt i en skråning og huser en familie på fire: Christian (38), Eli (36), Ada (11) og Nova (9). Ved første øyekast ser det ut som både tak og yttervegger er kledd i matte, koksgrå glassplater. Fra en annen vinkel trer et blålig nettverk av solceller fram.

– Folk stanser ofte for å ta bilder når de går forbi. Vi har også hatt gjester som har vært på besøk uten å skjønne at hele huset er kledd i solceller, sier Matvik.

Sexy solceller

Solceller av typen familien har brukt for å bygge huset sitt, er kjent som building integrated photovoltaics – eller BIPV. Matviks hus er en av de første privatboligene i Norge som har BIPV installert.

– Venner, familier og naboer trodde vi var smågærne. Men det er ikke første gang. Vi har en tendens til å sette i gang med prosjekter de færreste hadde tatt på seg, sier Matvik.

Spol fem år tilbake i tid. Etter å ha solgt leiligheten i Oslo er Christian og familien klare for å bygge sitt første hus i ny kommune. Men ambisjonene strekker seg lengre enn en typisk bolig. Visjonen er et «nullutslippshus»: et hjem som produserer like mye (eller mer) energi som det bruker, uten å gå på kompromiss med verken komfort eller estetikk. Innsiden skal også fullpakkes med strømsparende teknologi og miljøvennlige materialer. Ved å bygge huset på denne måten ønsker familien å inspirere andre til å velge bærekraftige løsninger, forteller Matvik.

– Man kan snakke dagen lang om miljøvennlighet, men det må være sexy for at folk skal ønske det selv. Sånn var det også med elbiler før det ble populært. Derfor valgte vi å gjøre panelene til en integrert del av huset fremfor å feste dem utenpå, sier han.

Solcellene kostet Matvik cirka 400.000 kroner, inkludert montering. Enova bidro med 37.000 kroner, det høyeste nivået på den tiden. Med en snittpris på strøm på 2 kroner per kWt vil soltaket – om man trekker fra kostnadene for et regulært tak – være nedbetalt i løpet av ti år, ifølge Matvik.

Ble lurt

Men prosessen har ikke vært uten skjær i sjøen. Da huset ble tegnet i 2017, så Matvik på flere løsninger for solcellene. Valget falt til slutt på en dansk produsent, som ble formidlet gjennom en norsk importør. Etter hvert kom det fram at importøren i realiteten samarbeidet med et annet selskap som Matvik ikke hadde kjennskap til. Panelene på huset er derfor ikke løsningen som opprinnelig ble bestilt, noe som har ført til flere tekniske utfordringer i kjølvannet av installasjonen. Saken endte til slutt i forliksrådet, som dømte i Matviks favør.

– Vi tok en risiko ved å kjøpe ny teknologi i et lite etablert marked. Det har nok blitt bedre i årene siden vi bygget, men fremdeles er det en sjanse å ta. Jeg vil råde alle som vurderer BIPV på egen bolig, til å sjekke referanser på selskapet grundig. Folk har i etterkant sendt vinflasker som takk for at de kunne lære av vår historie, forteller Matvik.

Til tross for de tekniske utfordringene leverer BIPV-panelene fremdeles en god slump med strøm. 8500 kilowattimer i året tilsvarer cirka halvparten av familiens energibehov, som også inkluderer hjemmelading av en Tesla Model S.

– Vi går kanskje ikke i null over et helt år, men på gode dager produserer vi opptil sju ganger så mye strøm som vi bruker. Når prisene er såpass høye, betyr det også at vi tjener en hundrelapp eller mer per dag på overskuddsstrømmen. Alt i alt har vi ikke merket stort til strømkrisen, sier han.

Bedre effekt i Norge

Forsker Hassan Gholami (34) ved Universitetet i Stavanger (UiS) har tatt doktorgrad på BIPV-teknologi. Han jobber også med solenergi som konsulent i det rådgivende ingeniørselskapet Multiconsult. Avhandlingen fra 2021 konkluderer med at potensialet for solenergi er større i Norge enn de fleste tror, og at boliger som familien Matviks kan være en viktig del av et grønne skiftet.

– I Norge står bygninger for cirka 40 prosent av det totale energiforbruket. Ved å gjøre hele fasader om til kraftverk, kan man ha nullenergibygg, eller til og med plussenergibygg. Med paneler på veggene får man også utnyttet den lave solen om vinteren uten at panelene dekkes av snø, sier han.

Så langt har BIPV-teknologi hovedsakelig blitt brukt på store og prestisjetunge bygningsprosjekter. Da Oljedirektoratet i Stavanger skulle renovere fasadene i 2020, ble de kledd i cirka tusen kvadratmeter med integrerte solceller – tilsvarende årsforbruket til 23 eneboliger. Gholami ser for seg at teknologien vil bli enda mer aktuell for private boligeiere etter hvert som teknologien forbedres og kunnskapsnivået går opp.

Slik er Matviks regnestykke

* Solcellepanelene til tak og yttervegger kostet 336.000 kr. I tillegg kostet montering og oppkobling 65.000, slik at totalprisen ble 401.000. Enovastøtten som var på 37.000, trekkes fra totalprisen, som dermed blir 364.000 kr.

* Prisen for vanlig tak og yttervegg ville ligget på rundt 2300 kr per kvadratmeter. Tak- og veggarealet utgjør 82 kvadratmeter, så det ville kommet på 188.000 kr.

* Kostnaden til solcellene (364.000) minus normal pris for tak og yttervegg (188.000) blir dermed 176.000 kr.

* Med en energiproduksjon fra solcellene på ca. 8500 kWt det siste året, samtidig som snittprisen for strøm var 199 øre (iflg. Matviks Tibber-abonnement) gir det solcelle-strøm til en verdi av 16.915 kr dette året.

* Gitt at strømprisen i snitt holder seg på 2 kr kWt, vil det ta 10 år å nedbetale den ekstra kostnaden til solcellene framfor vanlige tak- og ytterveggmaterialer.

– Hylleprisen på et BIPV-anlegg er høyere enn for tradisjonell kledning, men en vanlig fasade tjener ikke penger for huseieren. I tillegg vil solceller i Norge både vare lengre og ha bedre virkningsgrad enn i land med høy temperatur, sier han.

Uendelig potensial

BIPV for bruk på private boliger er hovedsakelig aktuelt for husbyggere og dem som planlegger omfattende renovasjon på tak og fasade, understreker Gholami.

– Klimaregnskapet går ikke opp om man erstatter et fungerende tak med BIPV-paneler, med mindre taket kan gjenbrukes et annet sted. Da vil vanlige, stativmonterte solceller være et bedre alternativ, sier han.

I likhet med Christian Matvik tror Gholami at de estetiske mulighetene kommer til å drive etterspørselen etter BIPV-anlegg i fremtiden.

– Noe av det kuleste med BIPV er det uendelige potensialet for former, farger og design. De kan integreres inn i alt mulig rart, og hvis man vil, kan man også produsere panelene så solcellene knapt synes, sier han.

Rekordstor etterspørsel etter solceller

Mens strømprisene bryter alle rekorder, følger etterspørselen etter solceller i samme retning. Statsforetaket Enova, som blant annet gir støtte til anskaffelse av solceller, rapporterer om høy pågang og opptil seks måneders leveringstid hos leverandører.

– Fram til august hadde 2008 nordmenn søkt støtte i år, mot 1513 i hele 2021. Enova har lenge hatt en støtteordning for solcellepaneler, men nå har vi økt satsene. Dette er både på grunn av høyere kostnader for paneler og fordi prosjektene blir mer ambisiøse, sier seniorrådgiver Monica Berner.

I skrivende stund kan du hente ut maksimalt 47.500 kroner i støtte til solceller på boligen din. Ordningen gjør ingen forskjell på vanlige paneler og BIPV- anlegg.

– Støtten beregnes ut fra effekten som produseres av anlegget, ikke typen paneler du har. Men siden BIPV-anlegg typisk produserer mindre kraft per kvadratmeter enn vanlige solcellepaneler, vil du trenge flere av dem for å oppnå samme effekt, understreker Berner.

Med dagens masseproduksjon av konvensjonelle solcellepaneler vil BIPV være en dyr løsning for folk flest, sier Berner. Likevel applauderer hun husbyggere som familien Matvik.

– For at teknologien skal utvikle seg, må noen gå foran. Vi synes det er veldig artig å besøke de som vi kaller for «early movers». Her opplever vi alltid mye engasjement og kunnskap.

Velger du BIPV – enten nå eller om ti år – er det viktig å ta høyde for hvor huset ligger i forhold til sola. En grundig utredning av byggeprosjektet, som gir innblikk i både kostnad og effekt fra solcelleanlegget, bør være en selvfølge, sier Berner.

– BIPV kan være et estetisk valg, men akkurat som med vanlige solcellepaneler er det ikke en god løsning hvis du ikke får tilstrekkelig med sol på arealet. Siden både teknologien og markedet er såpass ungt, anbefaler vi også dem som vurderer BIPV om å være nøye på selskapet de bruker. Sørg for at de er etablerte nok til å kunne gi erstatning om noe går galt, at de kan tilby reservedeler og service gjennom hele anleggets levetid, og at det finnes flere fornøyde brukere som kan gi referanser.