– Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg er glad i science fiction, sier Christian Haugen Matvik.
Et romskip har landet på Rotnes, et tettsted i Nittedal med cirka 7000 innbyggere. Det er 200 kvadratmeter stort, ligger midt i en skråning og huser en familie på fire: Christian (38), Eli (36), Ada (11) og Nova (9). Ved første øyekast ser det ut som både tak og yttervegger er kledd i matte, koksgrå glassplater. Fra en annen vinkel trer et blålig nettverk av solceller fram.
– Folk stanser ofte for å ta bilder når de går forbi. Vi har også hatt gjester som har vært på besøk uten å skjønne at hele huset er kledd i solceller, sier Matvik.
Sexy solceller
Solceller av typen familien har brukt for å bygge huset sitt, er kjent som building integrated photovoltaics – eller BIPV. Matviks hus er en av de første privatboligene i Norge som har BIPV installert.
– Venner, familier og naboer trodde vi var smågærne. Men det er ikke første gang. Vi har en tendens til å sette i gang med prosjekter de færreste hadde tatt på seg, sier Matvik.
Spol fem år tilbake i tid. Etter å ha solgt leiligheten i Oslo er Christian og familien klare for å bygge sitt første hus i ny kommune. Men ambisjonene strekker seg lengre enn en typisk bolig. Visjonen er et «nullutslippshus»: et hjem som produserer like mye (eller mer) energi som det bruker, uten å gå på kompromiss med verken komfort eller estetikk. Innsiden skal også fullpakkes med strømsparende teknologi og miljøvennlige materialer. Ved å bygge huset på denne måten ønsker familien å inspirere andre til å velge bærekraftige løsninger, forteller Matvik.
– Man kan snakke dagen lang om miljøvennlighet, men det må være sexy for at folk skal ønske det selv. Sånn var det også med elbiler før det ble populært. Derfor valgte vi å gjøre panelene til en integrert del av huset fremfor å feste dem utenpå, sier han.
Solcellene kostet Matvik cirka 400.000 kroner, inkludert montering. Enova bidro med 37.000 kroner, det høyeste nivået på den tiden. Med en snittpris på strøm på 2 kroner per kWt vil soltaket – om man trekker fra kostnadene for et regulært tak – være nedbetalt i løpet av ti år, ifølge Matvik.
Ble lurt
Men prosessen har ikke vært uten skjær i sjøen. Da huset ble tegnet i 2017, så Matvik på flere løsninger for solcellene. Valget falt til slutt på en dansk produsent, som ble formidlet gjennom en norsk importør. Etter hvert kom det fram at importøren i realiteten samarbeidet med et annet selskap som Matvik ikke hadde kjennskap til. Panelene på huset er derfor ikke løsningen som opprinnelig ble bestilt, noe som har ført til flere tekniske utfordringer i kjølvannet av installasjonen. Saken endte til slutt i forliksrådet, som dømte i Matviks favør.
– Vi tok en risiko ved å kjøpe ny teknologi i et lite etablert marked. Det har nok blitt bedre i årene siden vi bygget, men fremdeles er det en sjanse å ta. Jeg vil råde alle som vurderer BIPV på egen bolig, til å sjekke referanser på selskapet grundig. Folk har i etterkant sendt vinflasker som takk for at de kunne lære av vår historie, forteller Matvik.
Til tross for de tekniske utfordringene leverer BIPV-panelene fremdeles en god slump med strøm. 8500 kilowattimer i året tilsvarer cirka halvparten av familiens energibehov, som også inkluderer hjemmelading av en Tesla Model S.
– Vi går kanskje ikke i null over et helt år, men på gode dager produserer vi opptil sju ganger så mye strøm som vi bruker. Når prisene er såpass høye, betyr det også at vi tjener en hundrelapp eller mer per dag på overskuddsstrømmen. Alt i alt har vi ikke merket stort til strømkrisen, sier han.
Bedre effekt i Norge
Forsker Hassan Gholami (34) ved Universitetet i Stavanger (UiS) har tatt doktorgrad på BIPV-teknologi. Han jobber også med solenergi som konsulent i det rådgivende ingeniørselskapet Multiconsult. Avhandlingen fra 2021 konkluderer med at potensialet for solenergi er større i Norge enn de fleste tror, og at boliger som familien Matviks kan være en viktig del av et grønne skiftet.
– I Norge står bygninger for cirka 40 prosent av det totale energiforbruket. Ved å gjøre hele fasader om til kraftverk, kan man ha nullenergibygg, eller til og med plussenergibygg. Med paneler på veggene får man også utnyttet den lave solen om vinteren uten at panelene dekkes av snø, sier han.
Så langt har BIPV-teknologi hovedsakelig blitt brukt på store og prestisjetunge bygningsprosjekter. Da Oljedirektoratet i Stavanger skulle renovere fasadene i 2020, ble de kledd i cirka tusen kvadratmeter med integrerte solceller – tilsvarende årsforbruket til 23 eneboliger. Gholami ser for seg at teknologien vil bli enda mer aktuell for private boligeiere etter hvert som teknologien forbedres og kunnskapsnivået går opp.
– Hylleprisen på et BIPV-anlegg er høyere enn for tradisjonell kledning, men en vanlig fasade tjener ikke penger for huseieren. I tillegg vil solceller i Norge både vare lengre og ha bedre virkningsgrad enn i land med høy temperatur, sier han.
Uendelig potensial
BIPV for bruk på private boliger er hovedsakelig aktuelt for husbyggere og dem som planlegger omfattende renovasjon på tak og fasade, understreker Gholami.
– Klimaregnskapet går ikke opp om man erstatter et fungerende tak med BIPV-paneler, med mindre taket kan gjenbrukes et annet sted. Da vil vanlige, stativmonterte solceller være et bedre alternativ, sier han.
I likhet med Christian Matvik tror Gholami at de estetiske mulighetene kommer til å drive etterspørselen etter BIPV-anlegg i fremtiden.
– Noe av det kuleste med BIPV er det uendelige potensialet for former, farger og design. De kan integreres inn i alt mulig rart, og hvis man vil, kan man også produsere panelene så solcellene knapt synes, sier han.