Kronikken fra Jon-Ivar Nygård og Elise Bjørnebekk-Waagen forsøker å gi svar på en konsekvens av et egentlig stadig økende klasseskilleutvikling som vi har i Norge, ikke bare i Fredrikstad. Dette har dessverre utviklet seg sterkere og sterkere siden slutten på 90-tallet, under de ulike regjeringer.

Kronikken gir, etter det jeg oppfatter, en tilbakemelding til det Kirkens Bymisjon skrev som innlegg den 30. juni. Kronikken inneholder beskrivelser av hva som er viktig for å bekjempe dette samfunnsmessig, og det er generelt bra. Ellers er det ganske utrolig å registrere at kronikken også klarer å gi et spark til nåværende regjering mht. de påståtte kutt i arbeidsavklaringspengene.

Etter de opplysninger jeg sitter med, gjaldt dette kuttet for de yngste arbeidsledige, de som er mellom 18 og 24 år. I hovedsak de som ikke har etablert seg ennå. Hensikten er jo med et slikt kutt, at de som er så unge ikke skal foretrekke arbeidsavklaringspenger i stedet for lønnet arbeid, men få incitament til å gjøre noe som skaper mer inntekter til den enkelte fremover.

Kronikken beskriver kuttet som nåværende regjering, helt med rette, har igangsatt med at dette kan synes å gjelde alle som går på arbeidsavklaringspenger. Det er direkte feil. Jeg synes på generelt grunnlag at det er helt feil at folkevalgte ikke oppgir fakta når man argumenterer bredt som man har gjort i kronikken.

Avslutningsvis har man jo i Fredrikstad kommune, hvor utviklingen mht. stadig flere fattige øker, hatt en Ap-«regjering» i kommunestyre over flere valgperioder, og da synes jeg det er mye mer rimelig om man selv ransaker sin egen styring og utvikling i forhold til den fattigdomsutvikling som faktisk skjer, heller enn å forsøke å legge skylden på andre.