Dramatisk økning i antidepressiver - gir sosiale medier skylden

Deppet: Den kraftige økningen i antall unge jenter som går på antidepressive midler skyldes sosiale medier og nettspill, mener mental coach og forfatter Bjørn Ringom. Han håper at politikerne og foreldrene nå våkner. foto: Scanpix

Deppet: Den kraftige økningen i antall unge jenter som går på antidepressive midler skyldes sosiale medier og nettspill, mener mental coach og forfatter Bjørn Ringom. Han håper at politikerne og foreldrene nå våkner. foto: Scanpix

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Stadig flere unge jenter bruker antidepressiver. – Sosiale medier og nettspill må ta sin del av skylden, mener mental coach Bjørn Ringom.

DEL

Mandag skrev FB om at 2.500 Østfold-elever nettmobbes. Men det er ikke bare mobbing som kan være en konsekvens av økt nettbruk, mener mental coach forfatter, og foredragsholder Bjørn Ringom.

Tall fra reseptregisteret for 2014, viser at antallet unge Østfold-jenter som går på antidepressiver har økt kraftig på ti år. I 2004 var antallet unge jenter mellom 15 og 19 år som gikk på antidepressive midler 165. Ti år senere er antallet 314, det er en økning på 90 prosent. For jenter i alderen 20-24 var det i fjor 553.

Ringom har holdt kurs og foredrag i 45 land, og er ikke i tvil; sosiale medier og spill må ta sin del av skylden for at disse tallene stiger.

– Datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. Noen psykologer forsvarer dette og mener det er godt for noen. Jeg mener det er farlig å bruke mye tid på spill og sosiale medier og at man kan få depresjoner og tegn på utmattelse som følge av dette, sier han.

Egne avvenningslere

Ringom viser til forskning utført i USA, Kina og deler av Europa. Her kommer det frem at nett- og spillavhengighet i større grad er knyttet til depresjoner, enn mobbing.

– Det er veldig skummelt. Jeg har sett utviklingen og det er ganske forferdelig, sier han.

I en artikkel fra Dagens Næringsliv står det at ungdommer som er nettavhengige får symptomer i hjernen som minner om de samme som dukker opp hos heroinmisbrukere.

– Som regel er det faktisk mer skadelig. Det ødelegger alle slags sosiale relasjoner og bryter ned kroppen uten at personen vet det, sier Tao Ran, spesialist på avhengighetsbehandling, og som i dag driver et avvenningssenter i Kina, til Dagens Næringsliv.

– Foreldrene må våkne

– Ungdommen må passe på at bruk av sosiale medier og spill ikke går utover søvnen og andre aktiviteter, mener Ringom.

I Kina, som ifølge avisen The Telegraph har nærmere 24 millioner nettavhengige ungdommer, har de allerede tatt forholdsregler for å forhindre at enda flere blir avhengige.

Totalt finnes det over 250 slike leire og tallet er stadig økende. Flere av disse leirene mener å ha funnet bevis for at 90 prosent av de nyankomne har alvorlige depresjoner, mens hele 58 prosent har angrepet foreldrene. De fleste er ute av stand til å opprettholde vennskap utenfor nettet.

– Jeg håper foreldre og politikerne i Norge våkner før dette også skjer her, sier Ringom.

Blir mindre lykkelig

– Tror du det glansende bildet av «det perfekte liv» slik det ofte fremstilles i sosiale medier, har noe å si for økningen av deprimerte ungjenter?

– Absolutt! Og dette skapes mye lettere i sosiale medier enn om man møtes vanlig. Man har tilgang til alt og får se hele verden, sier han.

I en undersøkelse utført av forskere ved University of Michigan i USA, viser det seg at så nær som samtlige av de 82 personene som deltok i forskningen, var mindre fornøyde med tilværelsen etter å ha benyttet Facebook aktivt over en fjorten dagers periode. Og resultatene tydet på at jo mer aktive de var, jo mindre lykkelig ble de.

– I stedet for å få oss til å føle oss mer vel, fant vi ut at Facebook gjør akkurat det motsatte, sa Ethan Kross, en psykolog som var involvert i studien.

Én av tre har angst

I Østfold oppga én av tre tiendeklassinger i 2009 at de slet med angst eller depresjon, i en undersøkelse utført av Østfoldhelsa. Undersøkelsen er den nyeste som er gjort om dette.

– Funnene vi har gjort viser klart at jentene som sliter psykisk i stor grad er de samme som har dårligst matvaner, er minst fysisk aktive, og som sover minst og mest ujevnt, sa daværende styreleder i Østfoldhelsa Åse Rennesund da tallene ble presentert.

Artikkeltags