Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Så er vi der igjen. Med jevne mellomrom er vi der igjen. Det spiller ingen rolle om regjeringen er blå eller rød, om landbruksministeren heter Olaug Bollestad eller Sandra Borch. De har begge samme handlingslammelse i forhold til dyrevelferd.
Nok en gang har vi blitt presentert for avsløringer i forhold til stell av dyr. Hva er det som gjør at landbruksministeren ikke kan sette ned foten én gang for alle?
Hvor mange kronikker skal skrives, hvor mange nyhetsreportasjer skal holdes før regjeringer viser, i handling, at fra nå av er det andre retningslinjer og lover som styrer hva bønder kan tillate seg i sine egne fjøs?
Er det ordbruken i nyhetsbildet fra de mange grisefjøsene som ikke er presis nok? Skal vi finne synonymer som forsterker realitetene?
Å mishandle betyr: Å fare ille med, pine, plage, øve vold mot, torturere.
Dyr kan ikke tale. Men dyr kan føle smerte. Dyr kan føle ubehaget i å stå som sild i tønne i en liten binge, hvor det ikke er mulig å snu seg rundt. Sandra Borch syntes det var ille at grisene ikke hadde strø som de kunne grave i. Hvor skulle de grave og vende på strøet når de ikke hadde rom til å snu seg rundt? At de i tillegg var skitne og hadde sår var ikke ille nok for landbruksministeren.
Man kaster ballen over til Mattilsynet. Og nok en gang er Mattilsynet opprørt over tilstandene. Men tilsynet toer sine hender i beste Pilatus-stil, og viser til hva de har gjort. De har snakket med bonden på telefon og det virket som om det hele skulle ordne seg. Bonden fikk en ny sjanse og Mattilsynet kunne gå videre til neste sak.
At Mattilsynet ikke er rette instans til å håndtere dyrevelferd, har vi oppdaget igjen og igjen. De har for få ressurser blir det stadig vist til, men det er deres fremgangsmåte og holdninger jeg vil ha på agendaen. Når de hører om dyremishandling burde reaksjonen være enkel. Den som mishandler dyr, bør miste tillatelsen til å drive dyrehold. Umiddelbart! Griser som opplever vanskjøtsel har ikke tid til å vente på bedre tider. De dør i mellomtiden, langsomt og pinefullt.
