Gå til sidens hovedinnhold

Få er klar over at ateliervirksomhet er næring. Fredrikstad er dårlig til å ta ansvar

Artikkelen er over 1 år gammel

– Fredrikstad kommune er dårligst i klassen på atelieransvar, skriver kunstnerne Tor-Magnus Lundeby og Bibbi Børresen. De ber om et støtteordning for atelier for nye kunstnere.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det å være profesjonell billedkunstner eller kunsthåndverker regnes som ulønnsomt, men få er klar over at vi driver næringsvirksomhet. Det er risikofylt business og dårlig betalt, men ikke en syssel man er «heldig» å kunne drive med, slik det ofte hevdes. Det har tatt mange bystyregenerasjoner å kanskje innse dette. Den registrerte samfunnsnytten forbindes med handel, industri, byggevirksomhet og annen sysselsetting, som gir målbare resultater og økonomisk utvikling.

Kunstneryrket er en næringsvirksomhet som trolig aldri vil oppnå økonomisk status. Men kunstnerne legger selve grunnlaget for en instrumentell samfunnsverdi som kulturskaper og genererer samlet sett en god del skatteinntekter gjennom vår profesjon og som verkstedsleietagere gir 25 kunstnere samlet over én million i leieinntekter i året.

Skapende kunstvirksomhet øker merverdien

Modellen for inndeling i primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring er utdatert. Kulturnæring, opplevelsesnæring og kreativ næring nevnes i forlengelsen av det siste. Produksjon er fremdeles en god definisjon på næring. Gjennom sin kunstproduksjon bidrar kunstneren til opplevelser enten som utsmykninger, utstillinger eller offentlige og private innkjøp. Kunstproduksjon handler ikke om en vare, men heller om investeringer på ulike plan, en såkalt merverdi. Som samfunnsborgere får kunstnere flest sin rolle og synlighet bekreftet gjennom en formidlingssituasjon. Kunstnere regnes per definisjon ikke som produsenter.

Kunstnere innen en rekke sjangre i Fredrikstad har gjennom mange tiår skapt aktivitet og miljø i byen gjennom å starte et utall festivaler som den dag i dag er store trekkplastre for byen.

I det visuelle kunstfeltet knyttes produsentrollen til museene eller kunstsentrene der de er utstillingsprodusenter, selv om det faktisk er kunstnerne som produserer kunsten. Likevel er det kun formidlingsapparatet (driftsmidler) og initierte kulturarrangement (småbeløp) som støttes innenfor Fredrikstad kommunes kulturtildelinger til kunst. Kunstproduksjon uavhengig av utstillinger er ikke støtteberettiget på kommunalt nivå, et hederlig unntak er to mindre kunstnerstipend som deles på Østfold Kunstsenters årlige stipendutstilling.

Selvstendig næringsdrivende er generatorer

Kunstneren er av skatteetaten definert som selvstendig næringsdrivende, arbeidsplassen er fysisk med en betydelig kostnad både til atelier og produksjonsmidler, men næringen innebærer verken lønnskostnader eller arbeidsgiveravgift. Utsmykningsoppdrag er kanskje den delen av kunstnerøkonomien som genererer den mest målbare merproduksjon i lokalsamfunnet ved at oppdragsutførende kunstner ofte bruker eksterne bedrifter til avansert teknisk produksjon. Salg av kunst genererer også noe inntekt for mange, og kunstavgiften på 5 prosent til Bildende Kunstneres Hjelpefond fører i sin tur penger tilbake til kunstnerne gjennom stipend til mange kunstnere. Resten av stipendene kommer fra staten. Men kunstneren er som en generator som tilfører lokalsamfunnet så mye mer enn målbar kapital.

Kunstnerbyen og næringsfondet

Kan vi søke midler fra næringsfondet? Ikke nå. Det er mulig for næringsdrivende å søke og motta millionbeløp, også om man kobler på kultur og kreativ næring, av og til ligner det på godt kamuflert driftstilskudd. De store tildelingene fra næringsfondet kommer med jevne mellomrom. Retningslinjene for tildelinger sier at «Midler til fellestiltak som øker verdiskaping gjennom synergier og vekst prioriteres». Kunstnerisk virksomhet og annen kreativitet er klart bortdefinert i kriteriene. Ambisjonene om et større atelierbygg knyttet til fellesverkstedssatsning, gjesteatelierer, korttidsatelierer og workshops, vil utvilsomt være en stabil og realistisk vekstfaktor.

Les også

Høyre lanserte Gamlebyen som atelierklynge

Fredrikstad har landets femte største kunstnertetthet uten å ha en kunstutdanningsinstitusjon å lene seg på med rekruttering og impulser. Med over 90 yrkesaktive kunstnere (innen visuell kunst) er vi en by som jevnlig tiltrekker seg kunstnere, selv uten at vi har et spesifikt budsjett til å lokke dem hit, og uten at vi har nok ledige verkstedsplasser å tilby. De bare kommer. Er de heldige, så er det et lite atelier ledig, takket være mange års arbeid fra kunstnerne med å etablere atelierbygg og kunstnerklynger i Fredrikstad.

Atelierfond?

Det finnes i dag ikke en eneste mulighet for tilskudd til atelierplasser for kunstnere som flytter til byen, ingen gjestatelierordning, ingen måter å støtte et korttidsatelierkonsept som kan få kunstnere i gang, ingen støtte til kunstproduksjonsnæring eller en subsidieringsordning for atelier gjennom Fredrikstad kommune. Kun midler til «innpakning» og formidling. Som selvstendig næringsdrivende kunstnere må vi vurdere alternativer for å styrke produksjonsforholdene i større atelier- og verkstedsklynger med profesjonelle aktører.

De andre store kunstnerbyene har ulike måter kommunen er inne i bildet på, enten ved subsidier eller utleie av egne bygg. Bergen eier ingen atelierbygg selv, men er likevel en betydelig aktør. Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune samarbeider om et atelierbygg. Fredrikstad kommune har ingenting. Vi driver næring gjennom hvert eneste atelier og verksted som leies på det private markedet, men kvalifiserer ikke for næringsfondet. Vi trenger kanskje et atelierfond.

Vi vil utfordre politikerne til å gjøre ateliersaken som ble vedtatt i kulturutvalget i oktober til en politisk sak. Vi foreslo det da og opprettholder forslaget. Vi trenger bred politisk vilje til å etablere en nyskapende støtteordning for kunst knyttet til verkstedsøkonomien. Fredrikstad kommune er dårligst i klassen på atelieransvar. Samfunnsnyttig potensial i en høy kunstnertetthet realiseres gjennom atelierklynger. Kunstnere innen en rekke sjangre i Fredrikstad har gjennom mange tiår skapt aktivitet og miljø i byen gjennom å starte et utall festivaler som den dag i dag er store trekkplastre for byen. Kunstnermiljøet som fortsatt er tilknyttet Fredrikstad Innovasjonspark er ute av Hydrogenfabrikken, men Prosjektrom Helium og Kunstnerunionen Sirius som fortsatt er der, har lenge skapt varige synergier og gitt Fredrikstad økt attraksjonskraft. Er det ikke det næringspolitikerne ønsker seg i «en liten verdensby»?

Les også

I helgen ønsker Merete og 43 andre kunstnere publikum velkommen inn i arbeidsrommene sine

Kommentarer til denne saken