Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Drømmen om å lykkes. Mange unge drømmer om å bli toppidrettsutøvere, og mange voksne mener mye om hvordan de unge best kan nå dette målet. I dag kreves det, i flere idretter, at unge utøvere tidlig velger bort andre idretter til fordel for kun én. Vi ser dette særlig i lagidrettene. Idretter som før var sesongbasert er i dag helårsidretter, og den naturlige sesongvekslingen mellom ulike idretter er forsvunnet. Allerede fra svært ung alder trener mange barn og unge mye, og kanskje mindre differensiert enn tidligere.
Restitusjon. I tillegg er det etablert mange nye arenaer for «de beste» unge utøverne. Disse deltar ofte i flere årsklasser både i trening og konkurranse, de er ofte utøvere som får mye spilletid og har høy konkurransebelastning, noe som igjen gir mindre tid til hvile og restitusjon.
Fakta. I min doktorgrad om helseplager hos unge toppidrettsutøvere har vi fått fakta på bordet:
- 43% av toppidrettsungdom opplever helseplager hver uke
- 17% har en belastningsskade
- Altfor mange av dem (1 av 4) må redusere treningsmengden sin og presterer dårligere nettopp fordi de er skadet eller syke.
Dessuten fant vi at helseproblemene gjerne starter tidlig, og allerede før de blir introdusert for toppidrettsgymnas. Nesten halvparten av 16-åringene som begynte på toppidrettsgymnas slet med én eller flere skader allerede ved skolestart.
Ikke mini-voksne. Ungdom er ikke mini-voksne, hverken mentalt eller fysisk. De er fremdeles «under arbeid». Dette gjør dem mer skadeutsatt – særlig i perioder med stor vekst. Og ungdom vokser. Legger vi til ukontrollerte eller store svingninger i treningsbelastning, er dette å be om trøbbel.
Totalbelastning. Men det er ikke bare hvor mye de trener som betyr noe for skaderisiko. Ungdommenes stress i livet generelt er også avgjørende - reisevei til og fra skole og trening, mat, søvn, venner, kjæreste, familie, sosiale medier, trøbbel på hjemmebane; alt dette vet vi også har betydning for skaderisiko. Totalbelastning handler om alt vi bærer med oss, hele dagen, som en ryggsekk. For noen ungdommer kan det fort bli veldig mye i ryggsekken, og den blir tung å bære. Da blir de også lettere skadet.
Det er ikke gøy. Det er utrolig kjedelig å være skadet. Det er kipt å ikke få trent som man ønsker; i tillegg går det oftest utover idrettsprestasjonene. Når sykdom eller skader oppstår er det vanskelig å få til den utviklingen man ønsker i idretten sin, og prestasjonene blir dårligere enn om man holder seg frisk og skadefri. I verste fall slutter ungdom med idrett på grunn av skader.
Skaderisikoen kan halveres. Den gode nyheten er at mange idrettsskader kan forebygges. Det finnes bøtter og lass med vitenskapelig dokumentasjon på at skadeforebyggende (les prestasjonsfremmende) trening faktisk virker. Skaderisikoen kan halveres, og sykdomsrisikoen kan reduseres. Med enkle grep.
I sin kronikk om forebyggende helsearbeid i ungdomsidretten stiller manuellterapeut Svein Kristiansen flere interessante spørsmål: «Så hva gjør vi?» «Hvordan løser vi problemet?» «Hvorfor evner vi ikke, på tross av kunnskap, kompetanse og kommunikasjon, å endre kursen for ungdomsidretten?» Og ikke minst, -det avsluttende spørsmålet «hvem tar ansvaret...?»
Skadefri er i gang. Skadefri jobber daglig med formidling av oppdatert og viktig kunnskap. Men endring krever mer enn mye kunnskap. Mer enn høy kompetanse. Mer enn god kommunikasjon. For «å endre kursen», som Kristiansen etterlyser, må trenere, foreldre og ikke minst utøverne selv bruke kunnskapen, kompetansen og kommunikasjonen – og gjennomføre i praksis.
Klubbkvelder. Derfor har Skadefri utviklet klubbkvelder der fokus er å «trene trenerne». Skadefri viser hvordan trenere (både foreldretrenere og mer proffe trenere) enkelt kan tilrettelegge for færre idrettsskader blant barn og ungdom, både i topp- og breddeidretten.
E-læring «Idrett uten skader». Derfor har Skadefri laget «Idrett uten skader», som er en del av trener 1-utdanningen i trenerløypa til Norges idrettsforbund. Kurset er gratis og spesielt rettet mot barne- og ungdomstrenere. Samtidig samarbeider Skadefri med særforbundene for å kvalitetssikre innhold om skadeforebygging og idrettsskader i trener 2-utdanningen.
Sosiale Medier. Derfor jobber Skadefri kontinuerlig med å spre kunnskap om hva, hvordan og hvorfor god skadeforebygging er så utrolig viktig i barne- og ungdomsidretten, på en enkel, underholdende og inspirerende måte, gjennom instagram (@skadefri.no) og facebook (skadefri.no). Alt om skadefri-trening og et hav av gode øvelser finnes også på nettsiden (skadefri.no) og som gratis app (skadefri).
Toppidrettskolene. Derfor jobber Skadefri og Wang/NTG nå sammen om et 6-årig undervisningsløp som skal starte allerede i 8. klasse og følge toppidrettselevene ut 3. klasse. Målet er å hjelpe unge utøvere til å ta de gode valgene for seg selv: Valg som involverer god skadeforebyggende og prestasjonsfremmende trening, som handler om god belastningsstyring og passe totalbelastning. Om viktigheten av å spise og sove godt og nok. Og sist, men ikke minst - om hvordan vekst og utvikling varierer mellom ulike personer og kjønn. Kjekt å vite når man er ung og lovende – og ønsker å bli veldig god veldig fort. Første modul Skadefri-undervisning er allerede gjennomført på Wang Oslo og Hamar i forbindelse med oppstart etter sommerferien- og fremover blir det mange flere!
Best uten skader. For å omformulere et velkjent Peer Gynt- sitat: Du må ikke bare «tenke det, ønske det, ville det, - men gjøre det også». Implementering og endringsarbeid er krevende, - men også viktig og meningsfullt. Og moro – ikke minst. Fordi vi vet at det virker! Ungdommene blir nemlig best uten skader!
