Etter Furutun-saken: Jobber for å få til medvirkning etter modell fra Sarpsborg

Karianne Hjørnevik Nes har status som folkevalgt leder for organet som skal representere og ivareta behovene til alle personer med funksjonsnedsettelser i kommunen. Hun er kritisk muligheten for å medvirke i Furutun-saken.

Karianne Hjørnevik Nes har status som folkevalgt leder for organet som skal representere og ivareta behovene til alle personer med funksjonsnedsettelser i kommunen. Hun er kritisk muligheten for å medvirke i Furutun-saken. Foto:

Av

Karianne Hjørnevik Nes om oppgaver og medvirkning i Rådet for personer med funksjonsnedsettelse: – Å få saken til uttalelse etter at utvalgsleder har skrevet sin innstilling til vedtak er krevende.

DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Furutun-saken som behandles politisk i disse dager har skapt oppmerksomhet rundt Råd for personer med funksjonsnedsettelse. Det er jeg glad for. De henvendelsene vi har fått de siste dagene gjør det nødvendig med noen klargjøringer om medvirkning i kommunal saksgang og særskilt om Rådets roller og oppgaver.

Medvirkning er et grunnleggende prinsipp i det norske demokratiet og foregår hovedsakelig på to nivåer: På systemnivå og individnivå. På systemnivå kan medvirkning for eksempel skje gjennom folkevalgte råd, brukerråd, undersøkelser eller gjennom samarbeid med brukerorganisasjoner. Det er et viktig prinsipp at medvirkning skjer på systemnivå i kommunal saksbehandling i større saker.

I saker som gjelder eller berører enkeltpersoner er medvirkning på individnivå hjemlet i blant annet lov om helse- og omsorgstjenester, plan og bygningsloven etc. I tillegg er det mange kommuner som har egne håndbøker for medvirkning og involvering – deriblant Fredrikstad.

Det er et stort og viktig oppdrag vi har. Jeg ser fram til fortsettelsen i samarbeid og dialog med politikere og ansatte i Fredrikstad kommune.

Medvirkning gjennom folkevalgte råd for personer med funksjonsnedsettelse er viktig fordi denne gruppen som regel er underrepresentert i de alminnelige folkevalgte organene. Ordningen veier til en viss grad opp for det demokratiske underskuddet i de tradisjonelle politiske organer. I veileder fra Bufdir hevdes det at medvirkning fra rådene er grunnleggende for å kunne realisere regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030.

Om Rådets rolle

Råd for personer med funksjonsnedsettelse er rådgivende medvirkningsorgan i kommuner og fylkeskommuner. Bystyret i Fredrikstad oppnevnte på bakgrunn av innspill fra organisasjonene sitt råd for personer med funksjonsnedsettelser for perioden 2019–2023 i november 2019. Rådsmedlemmene regnes som folkevalgte på lik linje med andre som sitter i folkevalgte organer. Rådets medlemmer skal til sammen representere og ivareta behovene til alle personer med funksjonsnedsettelser i kommunen i sitt arbeid. Det er ikke slik at rådsmedlemmene representerer de organisasjonene som har nominert dem.

Kravet om å ha et råd for personer med funksjonsnedsettelser er hjemlet i kommuneloven § 5–12. Det er også laget en egen forskrift om medvirkningsordninger der rådets formål, oppgaver og organisering er nærmere beskrevet. Der står det blant annet at:

■ Formålet med rådet er å bidra til å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse.

■ Alle saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse, skal kommunestyret og fylkestinget forelegge for rådet for personer med funksjonsnedsettelse.

■ Kommunestyret og fylkestinget skal etablere rutiner som sikrer at rådene mottar sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, at uttalelsene fra rådene har mulighet til å påvirke utfallet av saken.

■ Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ.

Hvilke saker jobber rådet med?

Som rådgivende organ, vil rådet hovedsakelig jobbe med saker på et overordnet nivå, for eksempel budsjett, kommuneplaner og et bredt utvalg saker som er knyttet til FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, CRPD. Rådets forpliktelse til å basere sitt arbeid på FN konvensjonen er gitt i Bufdirs veileder for råd for personer med funksjonsnedsettelse. Det er en nasjonal føring som gjelder for alle tilsvarende Råd i Norge. Det vil være mange saker i en kommune som angår personer med funksjonsnedsettelse.

Spesielt vil det gjelde saker om likestilling, likeverdig tilgang til kommunale tjenester og saker om universell utforming/tilgjengelighet. Rådet kan for eksempel jobbe med saker som er knyttet til retten til et selvstendig liv på områder som: barnehage, skole og utdanning, arbeidsdeltagelse, helse- og omsorgstjenester, plan og bygg / uteområder, transport, kultur og fritid.

Hva er FN konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne?

Forfatterens faktaboks:

Norge har forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Konvensjonens hovedformål er å
■ fremme, verne om og sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter
■ fremme respekten for deres iboende verdighet

Rådets arbeid så langt i denne perioden i Fredrikstad

På Rådets første møte i desember 2019 ble det utviklet en liste med aktuelle saker som medlemmene vil følge opp, blant annet innsparingstiltakene i kommunens handlingsplan, plan for likeverd og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne, BPA, status for FN konvensjonen i Fredrikstad og frivillighetens hus.

Det er en utfordring at Rådet kommer for sent inn i prosessene til å kunne påvirke resultatet. Det å få saken til uttalelse etter at utvalgsleder har skrevet sin innstilling til vedtak er krevende i et medvirkningspersperspektiv gitt Rådets formål. Vi jobber med å få til et system for tidlig medvirkning etter modell fra Sarpsborg. Der har de rutiner for at Rådet kan gi råd og innspill ved oppstart, underveis og til slutt i saksbehandlingen.

I tillegg har Rådet etterspurt møte med ordfører og kommunedirektør, og bedt om å få møte og talerett til folkevalgte organer, etter modell fra andre kommuner. Vi jobber nå med Rådets årsrapport og har også begynt arbeidet med å få frem en kunnskapsstatus for likestilling og likeverd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Fredrikstad i lys av FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er et stort og viktig oppdrag vi har. Jeg ser frem til fortsettelsen i samarbeid og dialog med politikere og ansatte i Fredrikstad kommune.

Dette er saken:

Fredrikstad kommunes avlastningstilbud for personer med funksjonsnedsettelse er i dag lokalisert på fem steder i kommunen

Avlastningstjenesten har i dag tilhold på Kiæråsen (som kommunen eier selv og vil bruke til barnehage), Gamleveien (boligbygg som kommunen eier selv), Smaragdveien på Begby (som kommunen eier sammen med Begby Idrettslag), Strålsundveien (enebolig som kommunen eier selv) og Åsebråten (der kommunen leier plass). Kommunen har også dagtilbud og aktivitetstilbud i Bratlia (som kommunen eier selv)

Fredrikstad kommune kjøpte i 2017 Furutun i Oredalen av fylkeskommunen med tanke på å rehabilitere bygget og bruke det til tjenester for funksjonshemmede.

Ved behandlingen av årets kommunebudsjett, satte politikerne av drøye 53 millioner kroner til dette i investeringsplanen.

Nå er det klart at det vil koste over 100 millioner å sette i stand Furutun hvis man skal samle hele tjenesten der, slik både administrasjonen og flertallet i helse- og velferdsutvalget anbefaler.

Politikerne har også fått et alternativ som går ut på sette i stand deler av Furutun og bare flytte avlastningstjenesten fra Kiæråsen dit, mens de fire andre lokasjonene beholdes. Dette anbefaler rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men det fikk ikke flertall i helse- og velferdsutvalget.

Det er bystyret som gjør det endelige vedtaket 7. mai.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken