Et kritisk blikk på kvinners erfaringer med smartklokker

Av

Forskere ved høyskolen har funnet at kvinner har ulike følelser knyttet til å bruke smartklokke: Det spenner fra motivasjon til å trene til skam, stress, og følelse av utilstrekkelighet. Klokkene kan både gi trygghetsfølelse og føre til at man ikke stoler på kroppens egne signaler.

DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vekt, strekkmerker og rumpekirurgi – i det siste har det vært mye blest om kvinnekroppen i mediene. I diskusjoner med høy temperatur bidrar influensere og bloggere til å sette agendaen, og å definere hva som er akseptabelt og ikke når det gjelder å vise frem og snakke om kvinnekroppen. Smartklokken er et hjelpemiddel som for mange kvinner gir håp om bedre kontroll over egen kropp, for eksempel når det gjelder vekt, matinntak, aktivitet og søvn. I 2019 ble det solgt over én million smartklokker i Norge. Ifølge elektronikkbransjen er klokker som Fitbit, Applewatch, Garmin og Samsung den raskest voksende kategorien av digitale verktøy i Norge.

Vi vet at smartklokker kan motivere til fysisk aktivitet, øke opplevelsen av livskvalitet og bidra til at vi blir mer bevisst på hvordan vi lever våre liv. Det er skrevet mye om fordelene med å bruke smartklokker, men vi vet mindre om kvinners opplevelse av hvordan klokkene påvirker deres selvbevissthet, følelser og kroppslighet fra et kritisk perspektiv. Den digitale overvåkingen av kroppen kan ha slagsider vi ikke alltid tenker over. Den kan blant annet bidra til avhengighet – i den forstand at vi gjør oss avhengig av at enheten forteller oss hvordan vi for eksempel skal regulere aktiviteter og matinntak. Det kan bidra til at vi blir mindre vare for kroppens egne signaler.

Noen ganger kan det være langt bedre å sette seg ned å nyte en vakker solnedgang, enn å haste videre for å oppnå et bestemt antall skritt.

Som forskere på digitalisering, emosjoner og kroppslighet, og medlemmer av gruppen som arbeider med planlegging av en PhD-utdanning i «det digitale samfunn» ved Høgskolen i Østfold, har vi nylig gjennomgått en mengde vitenskapelige artikler for å få kunnskap om hvordan kvinner erfarer og beskriver sine opplevelser med å bruke bærbare digitale sporingsenheter, blant annet smartklokker.

I flere av studiene erkjenner kvinnene at smartklokkene hadde mangler og begrensninger. Blant annet rapporterte noen av kvinnene at de opplevde at smartklokken ikke kjente kroppen deres godt nok, for eksempel ved graviditet, og derfor ga meningsløse tilbakemeldinger som for eksempel negative søvnmålinger, mens andre ga uttrykk for at de ble mer opptatt av hva smartklokken viste enn å lytte til egen kropp. Kvinnene trakk også frem at klokkenes registreringsevne var begrenset og at visse typer aktiviteter ikke kunne registreres, for eksempel svømming og hagearbeid.

Kvinnene kunne også lure enheten til å registrere aktivitet som ikke var reell ved kun å riste på armen. Disse sidene ved smartklokken skapte frustrasjon og stress for flere av kvinnene, da de opplevde seg usikre på i hvilken grad de kunne stole på enheten.

Flere av kvinnene rapporterte om følelser som skam og stress, og en opplevelse av utilstrekkelighet, når de benyttet smartklokke i hverdagen. Slike følelser var særlig knyttet til opplevelsen av skuffelse og dårlig samvittighet hos enkelte av kvinnene når de ikke oppnådde det planlagte målet for antall skritt per dag. For noen av kvinnene bidro dette til at gleden ved trening og bevegelse ble borte, og til et negativt og usunt fokus.

Selv om vår gjennomgang av vitenskapelige studier viser at smartklokker kan skape unødvendig stress og skamfølelser ved at kvinnene ikke klarer å leve opp til målene de har satt seg, har smartklokkene også flere positive effekter for mennesker. Spesielt med tanke på muligheten til å spore og ivareta egen helsetilstand på en rekke områder. Å overvåke kroppen, og noen av dens prosesser (for eksempel vekt, aktivitet, søvn), kan oppleves trygghetsskapende for mange.

Samtidig kan det bidra til at kroppen oppleves fragmentert i ulike deler, i motsetning til en integrert helhet med eget sanseapparat. En uønsket konsekvens av å benytte smartklokke kan være at man stoler mindre på egne sanser og følelser, og mer på hva de digitale sporingsenhetene registrerer og formidler. Noe som kan bidra til at man distanserer seg fra kroppens signaler.

Etter vårt syn er det viktig at vi fortsetter å lytte til det vi sanser, opplever og føler i egen kropp, og kun betrakter de digitale enhetene som viktige supplementer til å spore helse og aktivitetsnivå. Menneskelige opplevelser og erfaringer vil alltid være subjektive og kan således ikke standardiseres eller fremstå som digitalt målbare. Digitale enheter, som smartklokker, kan aldri erstatte opplevelsen av å lytte til egne sanser og følelser.

Kontakten med egen kropp er grunnleggende for vår tilstedeværelse i verden og vår opplevelse av oss selv og andre. Noen ganger kan det være langt bedre å sette seg ned å nyte en vakker solnedgang, enn å haste videre for å oppnå et bestemt antall skritt. Selv om digital teknologi er kommet for å bli, og kan være svært nyttig på flere områder i våre liv, må vi samtidig være klar over de negative konsekvensene digitale verktøy kan ha.

HER FINNER DU ALLE INNLEGG OM 8. MARS

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags