I helgen opplevde jeg en situasjon som etterlot meg både rystet og med en følelse av hjelpeløshet. Som mor til to små gutter på tre og seks år, er min førsteprioritet alltid deres sikkerhet. Men på vår busstur fra Fredrikstad sentrum til Gressvik, ble jeg møtt med en ubehagelig overraskelse.

Mens jeg var opptatt med å sikre mine sønner trygt i setene, ble jeg avbrutt av bussjåføren som med hevet stemme krevde å se min billett før jeg fortsatte. Jeg forklarte at jeg bare ønsket å sikre mine små først, og særlig yngste mann som satt i sin vogn, men han insisterte, med en tone som føltes både aggressiv og upassende, at billetten skulle fremvises først og ropte sint, at han kun har to minutter på seg for av- og påstigning.

Dette øyeblikket satte meg i et ufattelig dilemma; skulle jeg følge bussjåførens påbud på bekostning av mine barns umiddelbare trygghet?

Den skarpe tonen fra sjåføren skapte en atmosfære av frykt og stress, noe som reflektertes i min eldste sønns engstelige øyne. For å beskytte mine barn mot sjåførens aggressive atferd fortet jeg meg og viste billetten og forklarte til han at dette ikke var en grei oppførsel.

Men da ble sjåføren enda mer sint og begynte rope at loven er sånn at man skal vise billett først. Jeg forklarte med sammenbitte lepper og gråten i halsen at jeg må da få lov å sikre barna først, særlig når jeg har kjøpt billetten på mobilen før påstigning, og ikke tar opp tid i køen med betaling.

Bussjåføren fortsatte å kjefte og si at dette ikke er en gratis buss. Til tross at han fikk se at jeg hadde gyldig billett som ble betalt innen påstigning, fordi han mente jeg skulle ha vist billett før jeg gikk i gang med å sikre mine to små. Jeg har levd lenge nok til å skjønne at jeg ikke skal ta andres dårlige manérer personlig. Men hva med mine to små barn som så dette utspille seg?

Jeg var rystet, men det som virkelig gjorde vondt var å se min seks år gamle sønn bli skremt av den høylytte og sinte tonen som fylte bussen. Hans store, uskyldige øyne fulgte hver bevegelse, hver gest i denne unødvendige konfrontasjonen, som tok plass over en billett som var tydelig synlig på mobilskjermen min.

Les også

Det som skjer nå er helt ødeleggende

Dette fører meg til å spørre om busselskapets policy og den opplæringen som gis til sjåførene.

Jeg må spørre

  • Er det dette som er policyen til busselskapet?
  • Er det virkelig slik at et barns sikkerhet og velvære skal komme i andre rekke etter en billettvisning?
  • Hvordan sikrer dere at sjåfører opptrer profesjonelt og respektfullt overfor passasjerer?
  • Hva slags opplæring og retningslinjer gir dere til deres ansatte med hensyn til hvordan de skal håndtere situasjoner der små barn er involvert?

Som forelder forventer jeg ikke bare trygge, men også respektfulle og menneskelige tjenester når vi benytter oss av offentlig transport. Dette inkluderer forståelse for at små barn trenger ekstra tid og omsorg under ombordstigning, samt et trygt og respektfullt miljø ombord.

Som mor sitter jeg nå i sofaen etter at barna har sovnet, og reflekterer over helgens hendelse. Jeg kan ikke unngå å tenke på det inntrykket dette har satt på mine små. Den eldste var tydelig påvirket, og jeg bærer med meg bekymringen for hva han tar med seg videre fra denne ubehagelige erfaringen.

I kveldens rolige stund, med kiling på ryggen og koseprat før sengetid, håpet jeg inderlig at vi sammen klarte å viske bort minnene fra dagens ubehageligheter. Jeg håper at denne typen hendelser ikke vil være noe han må venne seg til i møter med offentlig transport fremover.