Gå til sidens hovedinnhold

Et demokratisk problem i Marnet-saken

«Jeg påstår og antyder ikke noen form for korrupsjon, men det er enkel psykologi og menneskelig å være positiv når man møter «mennesket» bak saken.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Viser til artikkel i Fredriksstad Blad den 5. desemberhvor planutvalget besluttet å dra på befaring i Øyenkilen. Først vi jeg si at det er meget positivt at det var et enstemmig planutvalg som vedtok å foreta befaring i Øyenkilen. Dernest må jeg si at det var litt nedslående og opplevdes ikke så lite arrogant at det ble «murring» fra noen av partiene når befaring ble foreslått, saken berører tydeligvis ikke dere medlemmer. Den berører og rammer derimot velgerne deres som bor langs Marnetveien i meget stor grad.

Prosessen

Det ble også i møtet uttalt at nå hadde prosessen vart så lenge at det var på tide å få saken avgjort. Det kan virke som man da bare har prosess for prosessens skyld? Det må da virkelig være et riktig resultat våre folkevalgte er ute etter? Og for å komme til et riktig resultat må man ha tilstrekkelig kunnskap om alle sider ved saken før avgjørelsen blir tatt.

Jeg håper (og legger til grunn) at dere reiser til befaringen den 28. januar med et åpent sinn, «papirsaken» og virkeligheten er ofte ikke sammenfallende.

Et demokratisk problem

Jeg legger selvfølgelig til grunn at alt er gjort formelt riktig i henhold til lov mm, i det videre; Men prosessen; dette har vært en sak som har «levd» i systemet i mange år, hvem «eier» egentlig saken? Hvem bestemmer i realiteten resultatet i en sak som denne? Det riktige svaret skulle jo være politikerne, de folkevalgte, planutvalg og bystyret.

Vel, hvem legger premissene for beslutningsgrunnlaget, jo administrasjonen. Det er jo helt avgjørende hva politikerne blir forelagt. Kommunedirektøren har på nytt den 7. desember 2020 innstilt på at forslaget skal godkjennes. Hun erkjenner der at «trafikkmengden vil øke som følge av tiltaket, noe som vil ha betydning for bomiljøet langs Marnetveien» og at det følger noe usikkerhet med trafikkanalysen, men problematiserer det ikke mer. Til opplysning finnes det i tillegg til de fastboende i dag ca. 40 hytter inne på området, så 80 hytter til er vel ikke så stort et problem?

Konklusjonen fra kommunedirektøren; «planforslaget har vært gjenstand for en omfattende og grundig vurdering..», og «det foreligger ingen innsigelser mot forslaget fra statlige eller fylkeskommunale myndigheter».

Hva er det da i realiteten igjen å vurdere for politikerne? Vet at flere av utvalgets medlemmer har jobber ved siden av sitt politiske verv. Det kan nok bli mange og lange dager og man kan nok få lyst til å bare avslutte saken.

Hvem skal en da holde ansvarlig om den meget optimistiske analysen viser seg å ikke holde stikk? Når det viser seg at livskvaliteten til de fastboende er en stor utfordring? Premissleverandøren eller de som tar det endelige valget.?

Partsrettigheter

I forbindelse med en inhabilitetsinnsigelse av et medlem i planutvalget slo kommunedirektøren fast at en hytteforening var part i saken. Så bra, det betyr at man har partsrettigheter da, eller? Hva består da partsrettigheten i?

Jeg leste i den ovennevnte særutskriften at berørte parter hadde fått medvirket. På hvilken måte? Jo, man fikk lov til å gi innspill. Plan- og bygningsloven § 5–1 gir muligheter til en mye større medvirkning enn som så. Rekkevidden av denne medvirkningen er ikke prøvd rettslig (ennå), men her burde uansett administrasjonen sørget for en reell medvirkningsmulighet.

Les også

Beboere ved Marnet Marine Park til politikerne: Kom hit og se før dere vedtar!

Man tenker jo gjerne at er det to parter i en sak, burde de ha like rettigheter, «equality of arms». I denne saken (som sikkert i de fleste) er det helt klart ikke det. Som sagt har beboerne i Øyenkilen fått lov til å gi innspill, hva har «motparten» fått lov til? Jo etter det jeg har forstått, diverse møter med administrasjonen (premissleverandøren). Hva innebærer dette? Jo at byråkratene får en person, et ansikt å forholde seg til. Forslagsstiller/utbygger skal jo selge et produkt og er da selvfølgelig interessert i å fremstille seg selv og saken i så positivt lys som mulig. Er dette noe problem?

Ja, for å illustrere, tenk deg at du blir saksøkt. Når saken kommer opp for retten blir du satt på gangen, mens saksøker får lov til å være alene med dommeren. Du har jo «partsrettigheter», får lov til å kommentere og gi skriftlige innspill, men du får altså ikke lov til å se dommeren i øynene og han får ikke et ansikt å forholde deg til. Hvem har best mulighet til å nå frem? (Heldigvis er det ikke slik sivile saker blir avholdt.)

Mitt poeng er altså at det er meget problematisk at administrasjonen har tett forhold til kun den ene parten i saken. Jeg påstår og antyder ikke noen form for korrupsjon, men det er enkel psykologi og menneskelig å være positiv når man møter «mennesket» bak saken.

Beboerne i Marnetveien

Selv om man blir kalt «part» i saken er det tydelig at det bare er i navnet. Det blir i kommunedirektørens konklusjon fremhevet at det ikke er innsigelser fra statlige eller fylkeskommunale myndigheter, men de massive innsigelsene fra beboerne er tydeligvis ikke viktig å nevne. Det er et tankekors at de som tydeligvis betyr aller minst i denne saken, er de det berører aller mest!

Før befaring;

Jeg håper og legger til grunn, kjære medlemmer av planutvalget, at dere tar dere tid til å møte, få et ansikt, til den engasjerte fastboende som ønsker å prate med dere før befaringen. At dere virkelig lytter til hva de måtte ha på hjertet. Videre også at dere begrunner hvorfor dere synes forslaget er godt, ansikt til ansikt med den deres vedtak rammer.

Våg å møte de personene, våg å se dem inn i øynene og forklar/begrunn hvorfor du mener at forslaget bør vedtas. Våg å holde et åpent sinn når velgeren forklarer deg sin oppfatning av saken

Dette er «syretesten» på om planen virkelig er «god».

Kommentarer til denne saken