Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) bruker sterke ord om Bypakke Nedre Glomma når han kaller det svindel. Dette burde få noen hver til å tenke seg om.

Etter å ha lest om Bypakka og etter beste evne satt meg inn i formålet med den, rekkefølge på de ulike tiltakene og finansieringen, støtter jeg umiddelbart hans utsagn.

Jeg ser også at stortingspolitiker Geir Jørgensen (Rødt) har et tungt argument når han sier:

«Bypakke Nedre Glomma ble reelt sett planlagt som en helhet med jernbane. Men alle planer om utbygging, både dobbeltspor og rett linje, er dessverre lagt på is. Da bør ikke pakka rulles ut, som om ingenting er endret.»

Det skal sies at jeg er ingen jurist, men ut fra mine begrep om etikk, moral og folkerettslige prinsipper kræsjer dette fullstendig.

Når økonomien er som den er, med pandemi og krig, med høye energipriser, inflasjon og stigende rente som tar knekken på folks privatøkonomi, og sender mange inn i arbeidsledighet og fattigdom, burde vel også det få politikere i kommuner, fylke og storting til å sette på bremsene. Men nei!

Når Wiborg snakker om svindel forstår jeg ham dit at det er selve finansieringsmodellen han snakker om, ikke planene for utbyggingstiltakene, selv om det også her er flere spørsmål som bør stilles.

Det skal sies at jeg er ingen jurist, men ut fra mine begrep om etikk, moral og folkerettslige prinsipper kræsjer dette fullstendig.

Kommuner, fylkene og Stortinget har selvfølgelig stor frihet til å fatte de vedtak som er nødvendig, og det er Stortinget som er den lovgivende forsamling i Norge. Likevel er det her utformet en modell for finansiering som strider mot folks alminnelige oppfatning om rettferdighet.

Ser vi til EU-direktivet, er det prinsippene «brukeren betaler» og «forurenseren betaler» som ligger til grunn for bompengeinnkreving. I vårt tilfelle synes ikke det å være tilfelle.

Bilistene som betaler er ikke brukere av gang og sykkelveier, kollektivfelt, buss eller byfergene. Det de skal betale, står heller ikke i forhold til den forurensning de påfører klimaet. Det er all grunn til å spørre seg om regjeringen med samferdselsministeren i spiss har ført Stortinget bak lyset?

Kostnadene for Bypakka er beregnet til 9,155 milliarder kroner.

Det første jeg reagerer på, er at Sarpsborg og Fredrikstad skal finansiere med 190,5 mill. (2022-kroner) hver til tross for ulikt innbyggertall. Sarpsborg har 59.038 innbyggere (01.01.2023), og Fredrikstad har 84.444 (01.01.2023).

Fylkeskommunen skal bidra med 572 mill. (2022-kroner) gjennom et gjennomsnittlig årlig bidrag på 38,1 mill. kr eksklusive mva.

Staten bidrar ikke i det hele tatt.

Bompenger skal finansiere 6,806 milliarder kroner, og refusjon av mva. betaler resten. Se tabell 5.1 hentet fra stortingsproposisjon 41 S:

Når bru- og veianleggene i bypakka er fritatt for mva. og får denne refundert, vil vel det si at beløpet skal gå til å redusere bompengene? Men nei!

Dette skal brukes til å finansiere kollektiv transport som buss og byferge, gang- og sykkelveier.

Har jeg misforstått fullstendig?