Gå til sidens hovedinnhold

Er onsingen en kranglefant?

Før alle vest for Seutelva hisser seg opp, må jeg bekjenne at jeg er onsing av arv. Så det er altså av sine egne en skal ha det.

For abonnenter

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Navnet mitt avslører at jeg har røtter i gamle Onsøy. I hvert fall frem til 1968, da 170 innbyggere og området øst for Kjølbergelva/Seutelva – inkludert min farfars gård – frivillig ble overført fra Onsøy til Fredrikstad kommune. Smarte onsinger skjønte nok at området stort sett bare var verdiløs sump og kvikklere fylt av fremtidige problemer. I 1994 fulgte alle andre onsinger etter til landsbyen. For de fleste, definitivt veldig mot sin vilje.

Snart 30 år har passert siden onsinger tvangsmessig mistet sitt særs lokale selvstyre der krangelen nok var like høy som nå, med Gressvik mot røkla – sentrum mot periferi. Men ikke tro at staheten, patriotismen og motstandsviljen har lagt seg med flytting. Kanskje ikke så rart når man mener at stedsnavnet Onsøy er en modernisering av Odins øy! Her gjelder det selvsagt å kjempe videre med de gamle guder på laget. Kanskje ikke lenger mot kommunesammenslåing – det løpet har nok gått for lengst. Det innser selv de stolteste bærere av Onsøy-beviset. Nå handler det mer om de nære, og kanskje sære, ting.

De siste åra har kampen heller stått om et par nedslitte, elvenære næringsområder – Bruket og Fjeldskilen Bruk. Til Bruket ønsker Sleipner Motor å flytte sin virksomhet. Og på Store Marnet, som er stedsnavnet for gamle Fjeldskilen Bruk, ønsker Marnet Marine Park å rydde opp i alt skrot etter tidligere virksomhet, utvide marinaen, bygge næringsbygg og sette opp fritidsboliger.

Begge saker har versert som årelange, klagespekkede ping pong-kamper i det offentlige, der den fylkeskommunale ideen om å flytte et enkelt og luftig, 93 meter langt, billig, men påstått historisk verdifullt tørkeskur fra 50-tallet, til annen egnet plass i vannkanten, vel var det minst geniale innspillet. Den som lanserte den spinnville tanken, skal være utrolig glad at det historiske «Dusteforbundet» for lengst er nedlagt!

Til sist syntes alt å falle på plass. Etter et utholdenhetsløp der klager var tatt hensyn til, planer moderert og offentlige innsigelser kansellert, ble demokratiske vedtak fattet med bred margin i begge saker.

Hjalp det? Ikke en dritt! Klagerne – eller som det ofte kalles på mindre formelt folkemunne – kverulantene, dro igjen skjermlua ned i panna og kastet seg på nytt over tastaturet. Demokratiske vedtak som går dem imot, er i deres tåkehimler alt annet enn demokratiske. Ja, folkevalgte som ikke vil høre på nettopp dem, mangler til og med både empati og moral – i tillegg til vett.

Så feil kan man ta, selv etter mange år på skolen. De folkevalgte er nemlig folkevalgt for oss alle, og da må folkevalgte ofte gjøre disse tunge avveiningene som ikke absolutt alle finner akseptable. Det er sikkert ikke morsomt. Det er ikke alltid hyggelig. Men det er viktig og det er riktig – om vi liker det eller ikke. Vi får si at de tar en for laget – altså for oss alle – til og med alle kranglefanter!

Kommentarer til denne saken