Nå har Nygaardsplassen fått enda en pris. Arkitekturopprøret har delt ut en hederspris til «et vakkert og veltilpasset nybygg som innbyggerne verdsetter».

Smaken er som baken, heter det, og noen fasit på hva som er god arkitektur finnes som kjent ikke, men nå synes jeg strømmen av ros minner litt om keiseren og hans nye bekledning. Jeg tillater meg derfor et lite pip av en motforestilling.

Nygaardsplassen har for meg i mange år fremstått som innsiden av en vakker, men øde murstensfestning, med svært begrenset besøk. Tunge teglstensfasader med buede portaler foran tilbaketrukne butikkvinduer gir vel heller ikke den beste eksponeringen av de bakenforliggende forretningers virksomhet.

Det var på høy tid å utnytte den store åpne plassen med et nytt bygg, men hva er det som er så prisverdig med dette nybygget? Det er en ganske enkel murstenskasse med rette vegger og firkantede åpninger for vinduer og dører.

Man bygger selvfølgelig forretningsbygg for å få best mulig avkastning på investert kapital, så det er godt innafor, men kan man kalle et slikt kassebygg for vakkert? Til og med så vakkert at det får flere priser? Jeg spørger kun!

Men sjelden så galt at det ikke er godt for noe: Nybygget brakte oss restauranten Køl, en frisk nykommer som skaper liv og røre på Nygaardsplassen, med musikk og servering utendørs på sommertid. Heia Køl!