Vi fikk en ny regjering i høst på slagordet; Nå er det vanlige folks tur. Mon det? Det er en million pensjonister i Norge, hvorav 141.000 minstepensjonister som får utbetalt under EU’s fattigdomsgrense.

De er nok for det meste vanlige folk.

Regjeringen har knapt kommet innenfor døren og vi får økte bensinpriser, matpriser, forsikringer og renter, samtidig som våre lokale politikere følger opp med boligskatt og andre lokale avgifter. Noe som i stor grad går ut over vanlige folk, for ikke å snakke om pensjonister.

På toppen kommer helt absurde og ruinerende strømpriser, som er i ferd med å bli vanlige folks mareritt.

Hvilken julepresang!

Staten (vi) håver inn det mangedobbelte i avgifter og profitt på offentlig eide (våre) foretak. Dette grunnet et konstruert marked (som skjevdeler Norge ekstremt urettferdig) og nettleverandørmonopoler. Det gjorde ikke saken bedre at enkelte kraftselskaper valgte å gi kjempebonuser til ansatte av overskuddet.

Våre politikere ble helt i ekstase over å få en helt ny bunke penger å slå rundt med og overby hverandre. Ettersom virkeligheten gikk opp for dem hva disse prisene betydde for vanlige folk, for næring og arbeidsplasser, ble det «arbeidet hardt» med å finne modeller for å gi strømstøtte og strømkompensasjon.

At venstresiden benytter anledning til å gjøre en befolkning avhengig av hjelp fra staten og drive «sosial omfordeling» er ingen overraskelse, men at Høyre og desslike stemmer i sosialistisk praksis er mildest talt skuffende. Hva blir det neste?

Det man burde snakke om er; refusjon, tilbakebetaling av våre penger, så vi kan klare oss selv så langt som mulig. Det er et grunnleggende problem at vi i stor grad ikke har politikere som representerer folket, men seg selv og saker og som de kan sole seg i.

De betrakter statens (våre) penger som sine og kappes om å gi mest til folket.

Makspris på strøm det er eneste riktige. Det krever minimum byråkrati, og «hardt utredningsarbeide». Det gir vanlige folk levelige daglige kostnader, avkastning på deres eierskap i Norsk kraft, og mulighet for å beholde selvrespekten.

Så kan vi se hva som må gjøres ekstra for å bringe minstepensjonistene over fattigdomsgrensen.