Det pågår en merkelig diskusjon i Fredrikstad om dagen: Hvordan skal Fredrikstad minnes Hans Nielsen Hauge? Med en plass i sentrum? I Gamlebyen? På Rolvsøy?

Det er den gamle historien igjen: Skal du ha bråk så start en lokaliseringsdebatt. Men nesten fraværende i denne diskusjonen er hvorfor. Hvorfor skal vi hedre mannen som ble født for 250 år siden?

Noen av svarene, i tabloidform, er:

■ Hauge reiste (i stor grad gikk han) over så godt som hele landet for å spre sitt budskap.

■ Han skapte hundrevis av arbeidsplasser på de mer enn 30 virksomhetene han startet.

■ Han deltok i finansieringen av over 100 bedrifter.

■ Han lærte bønder arbeidsformer som la grunnlag for en bedre økonomi.

■ Han utga 33 bøker i et opplag, som sett i sin samtid, var enorme.

■ Han løftet frem kvinnene og bidro til at kvinner og menn fikk samme status i det kristne og sosiale fellesskap.

Alt dette mens han kjempet mot myndighetene. I 1804 ble han arrestert for tiende gang og satt ti år i fengsel før dommen falt. I 1824 døde han, sterkt svekket.

Vi påstår at det er ingen annen mann fra Fredrikstad-distriktet som har satt så kraftfulle spor etter seg i Norgeshistorien som Hans Nielsen Hauge. 250 år etter hans fødsel så er det imidlertid diskusjonen om Flesketorvet eller Tamburhaven, eller helst ingen av stedene, som har fokus.

Kan ikke de som har historisk kunnskap og kjennskap til Hauge, sette seg ned rundt bordet og bli enige om hvordan Fredrikstad på en verdig måte kan minnes mannen som var med på å skape det moderne Norge?

Han fortjener såpass ...