I den pågående konflikten hvor USA, NATO og Ukraina på den ene siden, og Russland og deres allierte på den andre siden, så bør vi se på konsekvensene av en krig for også sivilbefolkningen her hjemme. Det er liten tvil om at dersom man ikke blir enige i en diplomatisk løsning så kan det utløse en militær konflikt hvor også Norge, som medlem i NATO, blir sterkt involvert.

Ikke bare militært, men som grenseland mot Russland og våre militære aktiviteter i nord, kan det også ramme sivilbefolkningen i hele Norge. Etter pandemiens kapasitetstall, med stadig sprengt kapasitet i helsetjenesten, er det nok grunn til å spørre om det er tatt høyde for, i beredskapsplanene, om helsevesenet er klar om det verste kan skje; En invasjon i Norge med et dertil krigsteater uten like med mange skadede både militære og sivile.

I slutten av 2021 uttalte divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet til Vårt Land seg slik: ”De siste tallene fra helsemyndighetene viser at vi har tilgjengelig antall intensivplasser i en normalsituasjon 278. Dette tallet kan ved behov økes – men det gjelder kun for en kort periode.”

Også Dag Jacobsen, intensivleder ved Oslo universitetssykehus (OUS), sier i Dagbladet 30. november 2021, at «vi er i knestående» og ber om nasjonale, inngripende tiltak. Om en militær konflikt skulle oppstå her hjemme tviles det om helsevesenet i Norge klarer å mestre de mange skadede som en slik konflikt skaper.

Et krigsteater skaper et hav av ulike skader, både kroppslige og mentale, og beredskapsplaner for en slik situasjon bør utarbeides og fremlegges. Mange tror vel at dette skal ordne seg, men har man ikke kapasitet - så har man ikke det.

The World Veterans Federation (WVF) har over 60 millioner veteraner tilknyttet som arbeider for veteraners rettigheter og ofre av krigføringer. De arbeider også for fred og sikkerhet i verden, og WVF ønskerikke flere veteraner fra krigshandlinger og ofre fra krig.

Men om vi skulle havne i en krigssituasjon også her i Norge bør vi ta høyde for et enormt antall som trenger umiddelbar behandling, både militære og sivile.

Ethvert land som deltar i et trusselbilde i en konflikt bør ha beredskapsplaner også for helsevesenet klart på forhånd. Det er da viktig at kapasiteten der også tas med i politiske avgjørelser og ikke nedprioritere den i en konflikt som kan utløse en krig.

La oss håpe at diplomatiet seirer igjen, men vi bør også i helsevesenet planlegge for at det verste kan skje.