Ovenstående spørsmål, det i tittelen, er ikke altfor vanskelig å svare på. I den senere tid leser om en stortingspresident som har måtte gå av på grunn uriktige opplysninger om diverse boforhold og dertil skattemessige økonomiske fordeler. Vi må forvente at en av vårt lands høyest rangerte folkevalgte er såpass ærlig i sin opptreden at en slik handling ikke kan betegnes som annet enn kjeltringstrek.

Og slike mennesker skal vi ha til å styre landet vårt?

Videre leser vi i disse dager at nok en økonomisk sak er under oppseiling, nemlig etterlønn. Når man går av som stortingsrepresentant, har man i en viss periode krav på etterlønn. Nå tyder det imidlertid på at opptil flere avgåtte representanter har hatt lønnet arbeid i tillegg til etterlønnen, noe som ikke skulle vært meningen.

Når vi ser på moralen til enkelte av våre folkevalgte, er det fristende å si: Jeg vil utnytte systemet fullt ut og mele min egen kake uansett om det er på kanten av loven.

Går det, så går det!

Ja, ja. Var det noen som snakket om tillit?

Det hele minner meg om min gamle historielærer på gymnaset som så klokt sa: «Mine herrer, min definisjon på politikk er at det er en finere form for løgn».

Er det noe rart i at stadig flere av oss begynner å få politikerforakt?