Tidligere stortingsrepresentant Svein Roald Hansen er bekymret for Englands økonomi etter Brexit, og forsøker å overføre Englands problemer til norske forhold.

I motsetning til England, har Norge en handelsavtale med EU fra 1973, og som norske handel med EU i hovedsak følger, med blant annet særordninger på landbruk, fisk, gass og olje. Den avtalen har fortsatt juridisk rettskraft, og avtalen justeres ved behov.

Det bekreftet tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide i Stortinget senest i mars 2019, og avtalen gjeninntrer om Norge trer ut av EØS i samsvar med EØS-lovens artikkel 120.

Handelsavtalen fra 1973 ble fremforhandlet av en regjering med kompetanse på hvorfor det er lurt at Norge står utenfor EU (Lars Korvald-regjeringen bestående av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre), og med lojalitet til og bakgrunn i Grunnloven. Det heter det: «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhengig rike».

Engelskmennene forhandlet frem en handelsavtale, med hovedvekt på et fortsatt globalt kapitalstyrt marked. Et system hvor arbeidstagere og underleverandører må underby hverandre på lønns- og arbeidsvilkår for å få jobb og oppdrag (anbud).

I store deler av EU, men også i Norge, betyr det en lønn som ikke er til å leve av (working poor), massiv bruk sosial dumping, korrupsjon og mye arbeidslivskriminalitet. Forhold som påvirket stemmegivningen ved Brexit-avstemningen i England.

Hva har EØS-avtalen medført for Norge?

Jo, rundt 13.000 EU-direktiver og forordninger er blitt oversatt og blitt norsk lov, underlagt EU-retten og EU-domstolene (EFTA-domstolen). Det har blant annet medført at den norske kraftproduksjonen og strømmarkedet styres av EU og reguleringsmyndigheten Acer, og driver prisene (inflasjonen) i været i disse dager.

I dag ser vi at fattigdomskøene øker drastisk i Norge, cirka 11 prosent av befolkningen har store problemer med å betale regningene sine. EU- og EØS-lovens krav om ensartethet (artikkel 105) medfører at trygder og stønader bevisst underreguleres, med stimulans av prosentvise reguleringer fremfor bruk av kronetillegg, slik at forskjellene i Norge øker drastisk.

I liket med EU, tilbys arbeidstagere i ikke-akademiske yrker her i landet stort sett bare lave stillingsbrøker, midlertidige ansettelser, tilfeldige småjobber via vikar- og bemanningsbyråer, eller tilfeldige småjobber via jobbapper, eller som ringe- og tilkallingsvikar. Og på toppen av det et ekstremt gjeldsslaveri – som følge av en markedsstyrt boligpolitikk helt ute av kontroll.

Svein Roald Hansen er opptatt av Englands problemer – det er bra. Men det er ikke dumt å kikke på hva EØS-avtalen har påført arbeiderklassen Norge heller.