Norge er Vest-Europas største produsent av energi. Etter at fossekraften ble lagt i rør og vi fikk kraftstasjoner, kom bedrifter som Norsk Hydro, etter at Sam Eyde og Kristian Birkeland, med økonomisk støtte av den svenske Wallenberg, fikk startet Elkem og Kvelstoff-fabrikker.

Ja, så kom det også cellulose- og papirfabrikker samt stål og aluminiumsverk og en mengde andre bedrifter.

I gatene ble det lys – og inn i de tusen hjem kom strøm også til ovner, kjøleskap, varmtvannsbeholdere med mer.

Det kostet kraftverkene cirka 17 øre per kWh å produsere og prisen til forbruker lå på cirka 28 øre per kWh!

Men så – i 2001 – solgte Gro Harlem Brundtland «arvesølvet» godt støttet av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. I Nordsjøen var det funnet olje og gass. Statoil ble startet opp med Arvid Johnsen som direktør. Det ble rikdommer for landet.

Men Jens Stoltenberg privatiserte denne industrien, og Erna Solberg sørget for at vi ble med i ACER.

Nå er det kapitalismen som styrer det hele.

Prisen er fra 115 til 128 dollar per fat, og vi produsere flere tusen fat i døgnet. Det samme med gass. Vi er Europas redning!

I vinter har strømmen vært billigere i Tyskland og Danmark. Drivstoffprisen? Nå nærmer prisen seg 30 kroner per liter, mens den i Sverige, som verken er gass eller oljeprodusent, koster det 6 kroner mindre når du skal tanke.

«Alt går nu så meget bedre», sa Kåre Willoch, mens Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre skulle sørge for at «folk flest» skulle prioriteres.

Mens folket blør skuffer staten inn hundrevis av milliarder. Det har ikke vært alle som har hatt råd til å motta cirka 300.000 kroner av skattebetalernes penger ved å kjøpe seg en rådyr Tesla, eller en annen elbil, og bli subsidiert med over 6,3 milliarder i året. At el-bilforeningens ledelse blir sjokkert når til eksempelvis Oslo kommune vil øke bomtakstene også for disse, er registrert.

Faktisk trodde jeg, og kanskje mange med meg, at de kjøpte elbil for å spare miljøet – ikke bare for å spare pengepungen.