Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
De som kjenner meg vet at jeg er over gjennomsnitt opptatt av fotballhistorie, det være seg historien om klubb, enkeltspillere, landslag, internasjonale mesterskap osv. I mange tiår har jeg vært så heldig å få jobbe med nasjonal og internasjonal fotball, og det som alltid har fascinert meg er den utrolige stolthet som følger med bragder på fotballbanen.
I Fredrikstad har vi landets stolteste fotballhistorie, sett i et lengre perspektiv. Når det gjelder sportslige meritter, er vi kun overgått av Rosenborg. Det er ikke mye synlig, verken i bybildet eller i det offentlige rom på Stadion. Jeg mener ikke at vi skal leve i historien, men vi skal leve med den.
Heldigvis så har FFK en historie- og utsmykningskomité som har sørget for at trappeganger, losjer og restauranter viser historien vår, og det historiske kunstprosjektet er også med på å vise hvem klubben er. Værstes bidrag med FMV-historien er også flott. Men det burde vært så mye mer.

Treneren som ikke ville eksponere FFK-spillerne for stolt historie
Stolte danske klubber
En tur til København, med besøk hos FC København, FC Nordsjælland, Lyngby og DBU (Det danske fotballforbundet), gjorde at jeg igjen ble gjort oppmerksom på at vi burde gjøre så mye mer. Her gjemmes ikke historien bort, her vises den frem. FC Nordsjælland viser med ganske store bokstaver når laget ble mestere og når klubben spilte gruppespill i Champions League. Klubben, som har den laveste snittalderen på et lag i en toppdivisjon i Europa, viser de unge spillerne hvem de er gjennom historien. I restauranten, som er del av et hotell, henger en stor tavle med navn på de mest kjente spillerne og en med alle landslagsspillerne. Kommer du til klubbens flotte stadion, fortelles altså historien med meterhøye bokstaver på veggen.
Mye av det samme har møtt meg i mange andre land, og jeg tør påstå at jeg har sett en del etter å ha jobbet med fotball i over tretti land på fem kontinenter. I England er det en selvfølge. Da Arsenal, samme år som FFK, flyttet inn på ny stadion, var historien med. Inne på selve stadion ser både publikum og alle spillere tydelig alle klubbens triumfer i serie og cup. Rundt stadion er det statuer av de største spillerne og managerne, og hele stadion omfavnes av en rekke spillere fra hele klubbens 132-årige historie som holder hverandre rundt skuldrene og ser innover i anlegget. Som de fleste andre klubber har selvfølgelig også Arsenal et flott museum.
Det samme møter deg i Manchester, Liverpool, Stoke, Preston, ja over alt. I Newcastle møter du fotballstatuer i sentrum, kommer du til Dudley så kan du ikke unngå å få med deg at dette er fødebyen til Duncan Edwards, den mest talentfulle av The Busby Babes, landslagsspilleren som døde bare 21 år gammel etter den tragiske flyulykken i München i 1958.
.
Fotballspillere gir navn til flyplasser og torg Kjente fotballpersonligheter har flyplasser, gater og torg oppkalt etter seg i et utall av byer og steder. Hvorfor har vi det ikke slik i Fredrikstad? Hvorfor finnes det ikke noe annet en et navneskilt på vår stadion? Ingen Arne Pedersens gate, Bjørn Borgens plass, eller en statue?
Statuer
John Arne Riise står stolt på sokkel utenfor Colorline Stadion, og Tom Lund gjør det samme uten for Åråsen, Nils Arne Eggen på Lerkendal, alle lever i beste velgående, så det er intet argument at man må vente til noen er gått bort for å hylle dem. Til og med Sarpsborg har det, en av Norges aller største fotballpersonligheter, Asbjørn «Assi» Halvorsen, har både byste og egen plass oppkalt etter seg i nabobyen. Det finnes også en gate i Hamburg oppkalt etter mannen som ble flerfoldig mester med storlaget Hamburg SV. Neste år kommer statuen av Thorbjørn Svenssen i Sandefjord.
Navn på stadioner og tribuner
I mange land er det også stadioner som er oppkalt etter store spillere og trenere, og ikke minst så er det mange som har fått oppkalt en tribune etter seg. Men ikke i Fredrikstad. Den eneste jeg kjenner til som har hatt en liten tilknytning til klubben vår og har fått det, er Wolves legenden Stan Cullis, i klubben han revolusjonerte. Etter flere seriemesterskap og cuptriumfer ble han hedret med statue utenfor Molineux Stadium, og en tribune bærer navnet Stan Cullis Stand. Den tidligere engelske landslagsspilleren var i en kort tid i byen vår etter 2. verdenskrig.
Nå er det på tide at vi i Fredrikstad hyller våre fotballhelter, jeg vil se statuer av Roar Johansen, Arne Pedersen, Per Snæbbus Kristoffersen og Bjørn Borgen. La stadion bære navnet «Arne Pedersen Stadion», etter klubbens mestvinnende spiller. La den nye Dampskipsbrygga bli til «Per Snæbbus Kristoffersens Plass», Merkur til «Tarik Elyounoussi Arena», bare for å nevne noe.
Fotballklubben ønsker deg velkommen til byen
Tenk om man kunne komme med tog til Fredrikstad og bli møtt på stasjonen med: Hjembyen til FFK, slik man gjør i Huddersfield og mange andre byer.
Fotballen har vært med på å gjøre byen vår kjent, klubben har tilhengere i hele landet og selv på tredje høyeste nivå strømmer folk til stadion, FFK betyr så mye for så mange. Derfor vil jeg at vi viser det i byen vår. For hva hadde vi vært uten FFK.