Gå til sidens hovedinnhold

En kjapp analyse av en debatt som bar svært galt avsted!

26. mai 2020 er blitt en historisk viktig dag: det er dagen hvor kvinnehelse og likestilling fikk den æren og glansen den fortjener, skriver Helene Saloua Apenes Matri, kvinnepolitisk leder i Fredrikstad Arbeiderparti.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En kjapp analyse av en debatt som bar svært galt avsted!Helene Saloua Apenes Matri, Kvinnepolitisk leder i Fredrikstad Arbeiderparti og medlem av 8. mars-komiteen i FredrikstadFor meg handler denne debatten om to ting: kvinnehelse og likestilling. Det er disse to momentene som vant 26. mai 2020. I lys av det som ble en intens debatt om både etikk og moral, har jeg gjort meg noen tanker om det jeg mener er en debatt som til tider bar svært galt avsted. I tillegg til kvinnehelse og likestilling har også menneskeverdet fått en sentral plass i denne debatten. Skal menneskeverdet virkelig få det fokuset det fortjener, hører det hjemme i den pågående politiske debatten som vi både skal og må vi drive med hele året – ikke bare som et hovedargument mot en sak som omhandler kvinners rett til mer kunnskap om egen kropp og svangerskap.

Les også

– Det er kvinnen, og kun kvinnen som skal bestemme over hennes eget liv

For mange av debattantene fra talerstolen i Stortinget 26. mai 2020, er det snakk om at lovendringen vil kunne sette foreldre i stand til å ta informerte valg om de har kapasitet som familie til å ivareta god omsorg for barnet sitt, og ikke minst om det er fare for kvinnens og barnets liv. Både under svangerskapet, ved fødsel og etter fødsel. Denne informasjon kan tidlig ultralyd og NIPT gi svar på, og sammen med spesialister på området kan kvinnen med sin familie fatte valg basert på kunnskap. Ingen sier at dette er enkle valg, og kvinner tenker ikke nødvendigvis likt rundt slike valg. Det er et følsomt tema og vi kvinner velger forskjellig, men nettopp derfor ønsker jeg endringene Stortinget nå har stemt for.

Kvinnehelse ser for mange ut til å ha blitt satt til side i denne debatten, og det er ganske underlig når det faktisk er akkurat dét lovendringen handler om. Hvilke lovforslag ble faktisk vedtatt i stortinget 26. mai? Jo, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og NIPT for alle. Dette er tidenes likestillingsforslag, og jeg har fulgt debatten og mener det er særlig problematisk at det argumenteres med at dette dreier seg om steget mot et sorteringssamfunn, og at man i samme åndedrag påberoper seg retten til å moralisere over kvinners samvittighet.

Les også

Ny bioteknologilov – en historisk seier for likestillingen

I tillegg bærer debatten preg av at enkelte mener å vite hva som er kvinnens beste og hva som er til det beste for samfunnet. Blant annet har KrF i flere omganger forsøkt å trekke debatten ned på et nivå som gjør at kvinners rett til å bestemme over egen kropp handler om hvor vidt det etter dette lovforslaget i det hele tatt kommer til å være kvinner som ønsker å bære frem barn med funksjonsnedsettelse. KrF ser tilsynelatende også ut til å mene at det handler om hvor velkomne barna er i samfunnet. Etter min oppfattelse er dette et skittent politisk spill. Hadde man virkelig vært opptatt av barnas liv, mennesker med funksjonsnedsettelse, så hadde man tatt den debatten i helt andre sammenhenger; som for eksempel når man politisk tilrettelegger for livet til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Er man villig til å ta en så intens verdidebatt da og? Det er nemlig ikke det at vi åpner for en endring i bioteknologiloven som er trusselen mot et sorteringssamfunn; det er hvordan samfunnet tilrettelegger for et liv med funksjonsnedsettelse, hvordan informasjon blir gitt og hvilke retningslinjer som finnes for å ivareta riktige valg for familier som står i vanskelige avgjørelser.

Les også

Mammaen til Mina (7) enig i at gravide bør få vite om avvik, men: – Bør få vite om gleden, også

Når vi nå har vedtatt endringene i lovverket vårt, har jeg tillit til at det norske helsevesenet finner riktige og gode måter å gi informasjon, samt skape god dialog med den gravide kvinnen og hennes nærmeste. Utdannet helsepersonell vil som tidligere sammen med den gravide måtte veilede og informere om risikoer og annen relevant helseinformasjon. Alle barn som blir født bør i samfunnets øyne være velkomne, derfor er det opp til storsamfunnet å legge til rette for nettopp det. Hvis man skulle fulgt logikken i blant annet KrF sin retorikk, vil man kunne bruke akkurat samme argument for selvbestemt abort. Altså at selvbestemtabort er en uting som fører til at kvinner ikke ønsker barn til tross for at de har sex, blir gravide og deretter bruker abort for å fjerne små potensielle innbyggere. Det er ikke slik. Akkurat som å ta tester som kan vise at du bærer et sykt foster, så er det aldri lett å ta abort, likevel er det fult og helt kvinners valg – uansett, og det er kanskje her kjernen av saken ligger.

Videre vil jeg påstå at dette også er en debatt om hvilket helsetilbud vi ønsker for den gravide kvinnen. Det handler om kunnskap om svangerskapet, og at svangerskapsomsorg må være lik for alle. Det at nær 80% av alle kvinne allerede tar tidlig ultralyd, og betaler av det fra egen lomme, er en grov forskjellsbehandling og fører til at kvinner som bor bynært, eller med ressurser har tilgang på mer informasjon om sin egen helse sammenliknet med andre kvinner.

Les også

Nederlag for KrF: Stortinget vedtok historiske endringer i bioteknologiloven

Denne saken engasjerer meg, og jeg har registrert at KrF og deres menigfeller har valgt ord som har ført til at denne debatten handler om hvorvidt du er «for» barn med funksjonsnedsettelse eller ikke. Det er moralsk forkastelig. At Høyre med Venstres velsignelse atter en gang lar KrF styre en så viktig kvinnepolitisk sak er på nippen til å være kvinnefiendtlig. Både Høyre og Venstre undergraver sine egne landstyrevedtak som omhandler et mer liberalt bioteknologisk lovverk. En oppfordring fra kvinne til kvinne: legg merk til hvilke kort som brukes i forhandlinger om makt. Jeg er for alle punktene i endringene i bioteknologiloven. Det betyr likevel ikke at jeg for et sorteringssamfunn. Jeg har selv båret frem et alvorlig sykt barn, og mitt barn ble født til termin. Det døde to dager etter fødsel. Selv holdt jeg på å dø. Jeg undrer meg over at fordi jeg ønsker å leve, ønsker få den informasjonen som er mulig å få når jeg skal utsette min kropp ovenfor potensiell livsfare på mange måter synes å bli moralisert over. Vi kvinner velger forskjellig. Vi kvinner er fullt i stand til å ta valg på egen helses vegne. Ved å ta tidlig ultralyd og NIPT- test kan man få svar på alvorlige feil, som man senere i svangerskap ikke kan få informasjon om.

Les også

KrF fikk dette til å handle om barn med Downs syndrom

Livet er et usikkert prosjekt og jeg som andre vet at vi ikke alltid kan beskytte oss mot sorg og ulykke, men jeg bruker den kunnskapen som foreligger, slik at jeg så godt som mulig kan beskytte meg. Hadde jeg fått tidlig ultralyd og NIPT- test ville jeg på en helt annen måte kunne forberedt meg på det sjokket det var å føde et alvorlig sykt barn med dødsdommen henge over både ham og meg i det han ble forløst. Fordi dette handler ikke kun om at man i det man får beskjed om at fosteret du bærer er sykt, velger abort. Det handler om at både du som gravid, og helsepersonellet rundt deg, kan forberede en så trygg fødsel for det syke barnet ditt og deg som gravid. Akkurat som man forbereder andre alvorlige inngrep slik at liv og helse får hovedfokus.

La meg også få avslutte med å si noen korte ord om debatten om assistert befruktning. Jeg registrerer at et av hovedargumentene mot assistert befruktning er følgende: «Det er et samfunnsproblem at vi legger opp til at barn blir født utenfor kjernefamilien». Vel, vi har ingen garanti for en lykkelig kjernefamilie uansett hvordan barnet kommer til verden og/eller hvem som er der for å ta det imot når det faktisk er blitt født. Det er flaut å lese om at kjernefamilien er det eneste rette; det kan helt sikkert ansatte ved krisesenteret og andre hjelpetjenester hvor vold i nær familie er et tema fortelle mye om. Poenget er ikke at man blir spart for dårlige familieforhold verken om man kun vokser opp med en mor, en far og/eller to foreldre. Jeg vil tro at det å vokse opp hos en voksenperson(er) som elsker deg, og vil deg godt i livet, er det aller viktigste – uansett hvem den og de personene er. Jeg er glad på single venner og andre singles vegne, som nå kan få hjelp til assistert befruktning i Norge om de ønsker. Det er en gledens dag og hadde jeg vært 10 år yngre, hadde jeg nok stått først i køen for å donere bort egg.

Les også

Ny bioteknologilov: En av de sterkeste jentene jeg kjenner ville ikke levd dersom foreldrene hadde hørt på legen

26. mai 2020 er blitt en historisk viktig dag: det er dagen hvor kvinnehelse og likestilling fikk den æren og glansen den fortjener. Tusen takk til alle som har kjempet frem denne endringen!

Kommentarer til denne saken