Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som gammelt avisbud på 70-tallet, er Demokraten en avis som har betydd noe for meg i mange år! Avisa har gjennom historien, vært preget av optimisme, inntrykk og håp, både i krig og i fredstider. Fra Smaalenenes Social-Demokrat til Dagsavisen Demokraten (1906-til i dag). Sosialdemokraten valgte til slutt Arbeiderpartiet, og ga seg ikke engang under 2. verdenskrig.
Et gammel regle som vi ungdommer lekte oss med på 70-tallet:
Demokraten
emokraten
mokraten
okraten
kraten
raten
raten
ten
en
og n!
Jeg husker Demokraten med lørdagsavis med konkurranser som «Hva er replikken?» Der kunne vi skrive inn en replikk til snakkeboblen til bildet. Det var på 70-tallet, og jeg husker alle årene med «Fotosommer» der innbyggerne i byen kunne sende inn de beste bildene fra sine kameralinser.
Kryssordet har alltid vært med, men nyhetene fra distriktet var selvsagt viktigst for oss. Glade historier, triste nyheter. Godt eller ondt!
Jeg ble glad i deg, Demokraten! Og abonnentene ble glad i deg. De eldre møtte meg når jeg kom syklende; Har du med deg «Sosialdemokraten»? Med smil overrakte jeg blekka.
I 70-årene blomstret og du ble fet, Demokraten. Du fikk navnet Fredrikstad-avisa Demokraten i 1972. Og tjukkere ble du utover 80-tallet. En komplett avis som leserne ville ha!
Mange har kjøpt deg opp, Demokraten, vår Fredrikstad-avis. Fra 1990 og utover 2000-tallet hadde du noen oppturer og mest nedturer.
Slankere ser vi at du blir, men eierne dine og kapitalens makt ser ikke din vei. Arbeiderne som har sett deg i 113 år, ser deg ikke lenger for du er blitt så tynn, kjære Demokraten.
Det siste er nok ikke trykket, det siste er ikke sagt. Fang opp miljø, se deg rundt, se til dine kolleger som vil ta deg opp fra din sovepute.