Det norske folk er raskest i verden til å ta i bruk elektriske kjøretøy. Det gjør at vi allerede nå ser en økende mengde brukte elbilbatterier tilgjengelig for ombruk til stasjonære batteripakker som monteres i kombinasjon med solceller.

Batterier gjør det mulig å spare strøm om dagen for bruk om natten. Etter at europeiske timepriser har blitt en realitet, ønsker enda flere å kjøre batteristrøm de timene på døgnet der strømmen er kostbar.

Den norske elbilpolitikken har bidratt til å skape et massemarked – ikke bare i Norge, men også globalt. Mange land har kopiert virkemidlene våre for å bygge marked for veitransport uten utslipp.

Så langt i år er flere enn åtte av ti solgte personbiler ladbare – det vil si at de enten er helelektriske, eller ladbare hybrider. Vi passerte nylig 400.000 elbiler på norske veier.

I en elbil sitter vi, bokstavelig talt, på lagret energi i form av høyverdige battericeller. Vi blir først i verden til å få større mengder brukte elbilbatterier tilgjengelig for ombruk og gjenvinning. Vi må unngå at verdiene kastes som avfall på fyllinga eller til forbrenningsanlegg.

Solenergi-entusiaster har i flere år plukket ut brukte battericeller av god kvalitet fra elbiler til bruk i stasjonære energilagre i hus og hytter i og utenfor strømnettet. Brukte batteripakker fra blant annet norskbygde Think har vært i bruk i solcelleanlegg i mange år.

Dette markedet kommer til å utvides betydelig i pakt med økende interesse og vekst i solenergimarkedet i Norge. Norske erfaringer med brukte elbilbatterier viser at store deler av battericellene i en batteripakke i elbiler er fullt brukbare til stasjonære formål etter endt bruk i elbilen.

På Volkswagens bygg på Forus utenfor Stavanger er hele taket dekket med solceller. Nå vil de bruke brukte elbilbatterier for å drive hurtigladere sine, slik at de kan drives av batterilagret solkraft og ikke med nettstrøm som i dag.

Tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen skal ha mye av æren for at vi fikk etablert innsamlings- og gjenvinningsløsninger for ting vi tidligere kastet på fyllinga. Et av retur selskapene som ble etablert i samarbeid mellom myndigheter og batteri-importørene, var Batteriretur AS, som har stått for innsamling av batterier siden nittitallet.

Norsk Hydro bygger nå fabrikk for gjenvinning av litiumbaserte elbilbatterier i Fredrikstad på nabotomta til Batteriretur. De to selskapene har samme direktør. Fabrikken kommer i prøvedrift i løpet av året, og vil etter en innkjøringsperiode være i drift neste vår.

Vi har grunn til å være stolte over at det skal bygges gjenvinningsfabrikk for elbilbatterier i Norge. Vi er i front som elbil-nasjon, og ligger godt posisjonert til å kunne få på plass sirkulærøkonomi hvis vi også får på plass sortering og ombruk av brukte elbilbatterier.

Spørsmålet er om Batteriretur i samarbeid med den nye gjenvinningsfabrikken kan sørge for råvarer til batteripakker til stasjonær bruk for næring og privathusholdninger, eller om de vil vente til det nye EU-direktivet som pålegger ombruk trer i kraft.

EU-kommisjonen forventer 14 ganger økning i batterimarkedet de neste ti årene. Dette utgjør en betydelig miljømessig utfordring, også etiske utfordringer, fordi mange gruver ligger i land med tvilsomt forhold til helse, miljø og sikkerhet. Utkastet til et nytt EU-direktiv vektlegger både miljø og sosiale forhold, og det vil bli stilt krav fra 2027 om andel gjenvunnede mineraler i nye batterier.

Verken Batteriretur eller bilimportørene har vært spesielt meddelsomme om hva de tenker om ombruk. En av grunnene kan kanskje være at de ikke har tenkt spesielt mye.

Det mener vi er en altfor passiv holdning, fordi ombruk av brukte elbilbatterier kan spille en viktig rolle i elektrifiseringen av veitransport og bidra til økt forsyningssikkerhet.

Les også

Kan redde både klima og arbeidsplasser ved å omstille næringslivet